De gode eksemplene

I år er jeg så heldig at jeg har en liten ressurs av stillinga mi som vurderingskoordinator sammen med en matematikklærer. Vi er et godt team, og det er interessant å se hvilke ulike utfordringer filologene og realistene står ovenfor i vurderingsarbeidet.

Men vi har funnet en ting vi er enige om: Det elevene trenger mer av, er eksempler. Så i det siste har jeg begynt å gi eksempler på besvarelser. På tirsdag holdt jeg et muntlig framlegg for kommunikasjon- og kulturklassen min. Jeg viste dem vurderingskriteriene og sa at de skulle sette karakter på meg. Jeg fikk kritikk for å sprenge tidsrammene og for å bruke veldig mye nølelyder når jeg prata "øøøhh, eeehh". De ga meg 5+. "Prøvde du å gjøre det bra"? spurte en kollega etterpå. Og ja, jeg gjorde faktisk så godt jeg kunne. Men jeg kunne nok øvd mer. Nå lager elevene egne framlegg, og forhåpentligvis vet de litt mer om hva som kreves for de ulike karakterene.

Jeg gjorde det samme i tysk. Jeg holdt en muntlig presentasjon der jeg delvis leste opp fra manus og konsekvent bøyde ett verb feil. Da håva jeg inn en treer, og så viste jeg selvsagt etterpå hvordan det kunne gjøres noe bedre.

Skriftlig har vi i norskfaget tidligere brukt eksempelbesvarelser som ligger på hjemmesidene til UDIR, men det er jo ganske begrensa hvilke oppgavetyper det finnes eksempler på. Min mattelærerkollega har forsøkt å gi elevene "øveprøver" før den virkelige prøva, og hvorfor ikke gjøre det sammen med skriving? Jeg har nå laga to like oppgavesett i norsk. Det første skulle elevene gruppevis lage besvarelser til som øving, før de skulle skrive den EGENTLIGE oppgava.

Skriveoppgave - Opplysningstida: Dystopi og Utopi

Tolk og sammenlikn utdraget fra “Niels Klims underjordiske reise” (1723)s 414 i Tema med utdraget fra “The road” (2006) (utdelt på ark). Kommenter hvordan de to tekstene kan være representative for tida de er skrevet i.

Jeg forventer at dere finner litterære virkemidler i teksten og peker på tema og budskap. Jeg forventer også at dere bruker begrepene dystopi og utopi.

De var inndelt i grupper og skulle gruppevis skrive til sammen fem besvarelser. Den ene gruppa skulle skrive en toerbesvarelse, den andre en treer osv. De fikk sammen med oppgava delt ut vurderingskriterier. Her er et utsnitt av et kriterium:

  
Videre samla jeg inn  besvarelsene, nummererte dem med bokstav A,B,C,D,E og ba elevene sette karakter (hva ville de ha gitt). Her brukte jeg undersøkelsesverktøyet på its learning.

(itslearningtabellen har dessverre noen forskyvninger) 












 Her er "fasiten" i forhold til det de prøvde å skrive:

A = 3

B= 2

C = 5

D= 4

E= 6

Vi fikk en interessant diskusjon rundt disse karakterene. Toerteksten til elevene var nemlig i mine øyne en klar stryk. Og sekserteksten var faktisk nesten en sekser. Femmerteksten vurderte jeg til 3, mens treerteksten og firerteksten «traff» på karakter. Denne samtalen brukte vi en drøy skoletime på.

Neste time fikk elevene skrive en ny oppgave - den samme oppgaveordlyden. Men tekstene var bytta ut med utdrag fra "Gullivers reiser" og  "Hunger Games". Elevene skrev med respons/ google docs.

Etter denne teksten var vurdert med karakter, gjennomførte jeg nok en undersøkelse i its learning, den viste at de fleste (70%) sa de hadde hatt nytte av å jobbe med eksempelteksten, og de hadde brukt vurderingskriteriene mens de skrev den endelige teksten.

Så altså, finner du ingen eksempler, kan elevene (eller du) lage dem sjøl : )

Jeg leser også - en beretning om leseåret 2012 for norsklæreren

Ettersom jeg ba elevene lese 8 bøker på 16 uker, så tenkte jeg at jeg kunne telle over hva jeg har lest det siste året. Per dags dato (17. desember 2012) er jeg på min 31. roman. Og jeg har allerede satt meg et mål om å lese 30 i 2013. Tallet er ikke veldig høyt, men som norsklektor har man noe begrensa tid. Uansett er det et fint nyttårsforsett å holde en jevn lesestrøm. Helt ubeskjedent har jeg etablert hashtagen #30romaner2013 og oppfordrer herved andre til å sette seg lesemål som nyttårsforsett. Men hvordan har mitt leseår vært? Tja, det har vært prega av research til leseprosjekter med elever, nysgjerrighet for norsk samtidslitteratur og en gryende fascinasjon for sci-fi.

 Jeg starta året med årlig venninnetur til København med Jan Kjærstads Normanns område i bagasjen. Denne hadde jeg fått anbefalt av en kollega.

Samme kollega anbefalte meg Samtale ventar av Marit Eikemo.  Og da var jeg jo i gang med å lese fjorårets nominerte til Ungdommens kritikerpris. Av de nominerte leste jeg også Sæterbakkens Gjennom natten og Merete Lindstrøms Dager i stillhetens historie. 

Jeg blei høsten 2011 litt nysgjerrig på fantasysjangeren. Og jeg leste Pittacus Lore sin Jeg er nummer fire på nyåret i den sammenhengen.  Mats Strandbergs Sirkelen er litt i samme gata. Denne boka har nylig fått en oppfølger som jeg nok skal lese. Jeg kasta meg også over George RR Martin sin I Vargens tid da "Game of thrones" begynte å gå på tv. Jeg liker å lese boka før filmen. Men Jeg leste ut den første boka og fikk ikke lyst til å lese flere. Serien ser jeg derimot. På vårparten leste jeg den tredje boka i Dødslekenetrilogien til Suzanne Collins, Fugl føniks, og syntes det var en fascinerende avslutning av serien. Da jeg hadde lest ut denne var jeg så heldig å ha elever som gjerne ville diskutere den med meg. 

Jeg har aldri lest mye krim, men den ene bibliotekaren på skolen vår er klippen min når jeg skal velge krimreportoar til elevene. Siden Thomas Enger skulle komme på besøk på vår skole, valgte jeg å la noen elever lese Skinndød som er den første boka i hans krimserie. Den likte jeg veldig godt, og elevene likte den. Jeg har en vei å gå når det gjelder krim, men jeg skal nok fortsette på denne serien. 

Jeg leste og lot også noen elever lese Eline Johnsen Helledals biografiske Broren min.  Med elever leste jeg også Helene Guåker sin debutroman Kjør! Denne leste jeg høyt for klassen siden Guåker skulle komme på skolebesøk. Det var et meget vellykka og morsomt besøk der hun skrev tekster til elevene basert på ord de hadde gitt henne på forhånd. 

I skoleåret leser jeg mye i forbindelse med norskprosjekter. Men noen ganger hender det også at elever blir sjokkerte over ting læreren IKKE har lest. I den forbindelse leste jeg på oppfordring Salingers Catcher in the rye (bare at jeg leste den dårlige norske oversettelsen...). Jeg gjenleste også Medmenneske av Duun i sommer på oppfordring fra min norsklærermor. 

Ellers har jeg vært gjennom disse:

Tore Renberg - Dette er mine gamle dager

Aina Basso - Inn i elden

Ingvild Sørensen - Skyggene i sal 31 

Khalid Hosseini - Tusen strålende soler (Det var vel på tide..)

Kristoffer Schau - På vegne av venner

Moshin Hamid - Den motvillige fundamentalist (Den må dere lese!)

John Roar Leikvoll - Bovara (Jeg er fortsatt litt kvalm..og rysta)

Vigdis Hjorth - Tredve dager i Sandefjord 

Og så de åtte: 

Per Petterson - Jeg nekter

Mona Høvring - Venterommet i Atlanteren

Lars Amund Vaage - Syngja 

Eivind Hofstad Evjemo - Det siste du skal se er et ansikt av kjærlighet

Lars Ove Seljestad - Isberg

Vigdis Hjorth - Leve posthornet

Wenche-Britt Hagabakken - Hula Lou

Trude Marstein - Hjem til meg 

Den siste jeg leste var Heidi Linde - Agnes i senga. Nå leser jeg Eksil av Jacob Esbjerg og gleder meg til Monstermenneske av Kjersti Annesdatter Skomsvold.

Jeg har stor glede av nettstedet bokelskere.no

Perfekt for oss som er glade i lister! 

Jeg gleder meg allerede til et nytt leseår. 

Vi leser og leser.

Jeg er så imponert over leseklassen min! Vi er altså en av ni juryklasser for Ungdommens kritikerpris

Elevene leser og leser og vil snakke om bøker. Og jeg er fascinert av at det går an å få dem til å lese så mye. Vi er jo langt fra i mål, men dette ser bra ut!

Bibliotekarene på jobben er så entusiastiske, og diskuterer bøkene på bakrommet med meg (siden jeg ikke kan si hva jeg synes til elevene). Og de oppmuntrer elevene og er med i norsktimene.
Superbibliotekarene på Hamar katedralskole altså, makan til flotte kollegaer!

Denne uka har vi gjennomført første runde med boksamtaler. Det har vært veldig interessant å høre hva elevene tenker om bøkene. De har helt andre perspektiver og innfallsvinkler enn oss som har levd litt lenger. Men elever har kloke tanker om bøkene.

Jeg ser at lesehastigheten øker hos en del, det er morsomt å følge elevenes leseprosess. Sjøl runder jeg snart bok nummer sju. Men som en elev sa til meg: "Du leser nok ikke så nøye som oss" - og det tror jeg stemmer. Dette er elever som tar jobben sin på alvor. De nominerte forfatterne burde føle at de er i trygge hender.

Stuebordet mitt en helt vanlig kveld (kaffe og sjokolade er fast følge)

Jeg gleder meg til tirsdag. Da skal elevene snakke om "Leve posthornet" av Vigdis Hjorth og "Jeg nekter" av Per Petterson.

Klar ferdig gå!

Denne spennende pakka fra foreningen !Les venta meg på jobben i dag.
Klassen min er klare for å være juryklasse for Ungdommens kritikerpris.

Og her ser dere hvordan vi skaffa oss denne pakka

Mandag 5. 11 sparkes Ungdommens kritikerpris i gang. Dette er kjempegøy, jeg og superbibliotekarene gleder oss.

Sandvikakonferansen 2012

Endelig fikk jeg anledning til å delta på den kule Sandvikakonferansen!
Jeg har hatt en super dag sammen med to kollegaer fra skolen min. Jeg synes egentlig jeg fikk bekrefta at jeg er på rett pedagogisk spor når det gjelder bruk av IKT. Og  spesielt likte jeg Tom Barrets oppfordring: Encourage chaos!


Jeg skal gruble litt over hvordan jeg kan få elevene til å stille flere spørsmål. Den ene kollegaen min oppsummerte dette fint med å si at vi må undre oss sammen med elevene våre. Jeg tror generelt jeg presenterer for mye og lar elevene gruble litt for lite.


Disse ideene skal jeg ta med meg fra konferansen videre inn i skolehverdagen:

TAGGING OG EGENEVALUERING
Jeg blei fascinert over taggetankegangen til Tom Barret: Fag - emne - følelse
Eksempel: Norsk - norrønt språk - vanskelig  og så videre forklare hva som er vanskelig, se hva andre elever synes er vanskelig og sliter med. Stille noen spørsmål, rett og slett evaluere seg selv underveis. Jeg vet ikke om det er nødvendig at elever på videregående må ha innsyn i hverandres "temperaturmåling" på samme måte som Barrets yngre eleveksempler. For 17-åringer kan det kanskje bli litt stigmatiserende å se hvem som sliter. Sånn sett så kan kanskje loggfunksjonen brukes her. Men loggen i its learning er litt uoversiktlig. Og det hadde vært flott å se kjapt hvem som sliter med hva og sånn sett kunne veilede bedre. Kanskje er en ikke-anonym undersøkelse bedre som temperaturmåler for å se hvem som trenger hva av hjelp. Jeg tenker at en kombinasjon mellom enkle undersøkelser for å sjekke hvem som forstår hva og loggfunksjonen kan fungere fint.







Kanskje kan en undersøkelse se sånn ut.


ELEVENE ER MED Å SKAPE FAGSTOFF
Jeg likte godt det Jonny Eriksen presenterte om its learning og om å gi elevene grønn pluss.

 

Og jeg oppretta straks en slik mappe i norskfaget mitt. Her har elevene tilgang til å selv bruke "legg til-funksjonen" eller grønn pluss.  Å la elevene bruke for eksempel diskusjonsforumet, tror jeg kan være nyttig. Her er et konkret eksempel jeg tenkte å bruke mandag - da må nemlig elevene mine jobbe litt på egenhånd:



BRUK AV GOOGLE DOCS
Siden i vår har jeg brukt Google docs konsekvent ved skriveoppgaver. Elevene har fått veiledning i skriveprosessen, og både jeg og elevene har vært godt fornøyde. Jeg starta med dette inspirert av Bjørn Helge Græsli på Twitter. Og det var interessant å høre ham fortelle om dette på konferansen i dag. 

Noen av elevene mine er litt frustrerte over dette fordi de mangler innlogg på googlekontoen. Dette er kanskje et annet innlogg enn det de bruker på bloggen (hvis de bruker blogg.no), og ja, det blir mye passord for dem. Tilbakemeldingene fra elevene som virkelig utnytter mulighetene som ligger i denne veiledninga, er derimot veldig positive. Det er spennende å følge elevenes prosess, og det er fint å få "snakke" i teksten med eleven. Ofte avtaler vi en tid jeg skal gi respons - f. eks klokka 20 tirsdag kveld. Og mange er pålogga da og jobber videre fordi de får snakke med meg om teksten der og da.

Jeg har enda ikke utforska mulighetene som ligger i å lage undersøkelser i Google. Og jeg syntes dette virka veldig interessant. Dette ser jeg fram til å teste ut. Positivt er det også om elevene kan ta slike undersøkelser uten innlogg, siden dette helt klart er en bøyg for mange. Å la elevene evaluere egen læring, motivasjon, innsats og forberedelser nokså konsekvent, er definitivt noe jeg vil forsøke på. I det hele tatt er alt som kan gjøre elevene mer bevisste på egen læringsprosess, en god ting!

SAMARBEID I GOOGLE DOCS
I Tom Barrets parallellsesjon fikk vi demonstrert hvordan man sammen raskt kan skape noe sammen i google docs
I løpet av kort tid delte deltakerne gode råd med hverandre i forhold til vurdering. Sjøl tar jeg med meg "Two stars and a wish" som kommentar til korte elevtekster.

PUBLISERE OG LEVERE
Sist, men ikke minst, må jeg ta med noen tanker om dette rundt publikasjon. To av mine klasser blogger i år.
Her er mine lærerblogger:
http://kk1johannenord.blogspot.no/

http://norsksida1112.blogspot.no/

For hvis det er sånn at dagens unge ikke er digitalt innfødte, da trenger de veiledning. Og som det også blei sagt i løpet av konferansen: Elevene skal synes og ikke skjermes.

Jeg synes vi må oppfordre elevene til å dele med hverandre, og bloggverktøyet er fint på den måten. Jeg skriver eksempler på hvordan elevene kan løse oppgavene på bloggen min http://norsksida1112.blogspot.no/2012/10/aktantmodellen-og-twilight.html Ideen er at elevene kan herme. Jeg mener nemlig at vi oftere må gi elevene eksempler på oppgaveløsning. I innlegget over forsøker jeg å overføre Greimas´ aktantmodell til Twilight. Og elevene får i oppgave å forsøke seg på det samme i forhold til en Hollywoodfilm eller TV-serie. Elevene mine vurderes aldri i bloggene, men de får vist hverandre og andre interesserte. Og det synes jeg er en fin ting.

Jeg er inspirert til å fortsette å dele, til å forsette å prøve ut, til å fortsette å forbedre egen undervisningspraksis. Takk til Sandvika vgs for en super dag!