fredag 18. juni 2010
God sommer
Siste skoledag : )
Nå er de siste rettebunkene ferdigretta, mange sensorer begynner å komme mot bunnen av de 200 forhåpentligvis. De siste bloggpostene er skrevet på skolebloggene. HER og HER er mine bloggprosjekter for det siste skoleåret. Noe har fungert greit, andre ting vil jeg gjøre annerledes neste gang. Men at elevene har fått skrivetrening, er iallfall sikkert. Jeg tror også de har fått anledning til å fordøye fagstoff gjennom refleksjoner på bloggene sine. Så årets bloggeksperimenter har helt klart gitt mersmak. Jeg kommer også til å fortsette med samskrivingsverktøy, og det er mange ting jeg ønsker å sette meg mer inn i. Dette året er det meste retta i Markin, effektivt og greit, synes jeg.
Nå blir det et år til neste gang jeg skal tilbake til jobb. Kontorpulten er rydda og bøkene er pakka vekk. Jeg kommer nok til å blogge litt i året som kommer, men må selvsagt rette fokuset mot familien og den lille som kommer til oss om en drøy måned. Ønsker alle som måtte titte innom bloggen min en riktig god sommer!
torsdag 17. juni 2010
Hvorfor fjerne sidemålsstilen?
I Aftenposten i dag kunne jeg lese et avisinnlegg der innskriver ønsker at sidemålsstilen skal fjernes.
Jeg er ingen avisskribent, men jeg tenkte å forsøke meg på en liten forsvarstale for sidemålsstilen her på bloggen. Først og fremst føler jeg er det viktig å understreke at sidemål faktisk ikke er det samme som nynorsk. Og igjen - det er nynorsken elever og en del lærere vil til livs, ikke sidemål som sådan, slik jeg oppfatter det. Jeg synes det er viktig å ha orden på begrepene her. Når elevene mine snakker om "norsk" og "nynorsk", så korrigerer jeg dem. Når elevene mine snakker om hvor få som "snakker nynorsk" så korrigerer jeg dem. Jeg synes holdningsarbeidet er viktig her, og det er viktig for elevene å få en forståelse av at det finnes nynorskelever i dette landet som IKKE klager over at de må lære sidemålet sitt. Og argumentasjonen "de er så få og vi er så mange" holder bare ikke mål i forhold til jamstellingsvedtaket av 1885.
Så kan man spørre seg om det er nødvendig med vurdering i skriftlig sidemål i skolen. Elevproblematikken - hvis jeg kan kalle den det - knytter seg her mest til nynorsk som sidemål. Er det krise om bokmålselevene avslutter 13 års skolegang uten å kunne uttrykke seg på nynorsk? Nei, sikkert ikke. BRUKSverdien er kanskje ikke så stor. Men jeg har jammen ikke hatt så mye bruk for andregradslikninger heller jeg, da. Det er mye kunnskap man får i skolen som kanskje ikke har direkte overføringsverdi i forhold til konkret senere bruk. Mange elever kommer heller aldri til å beskjeftige seg med diktanalyse etter russetida heller
MEN jeg mener elevene blir bedre skribenter av å kunne uttrykke seg på både bokmål og nynorsk. Nynorsk er et mer muntlig skriftspråk enn bokmål, og jeg tror man kan dra fordel av å beherske flere uttrykksmåter. Det mener jeg bestemt nynorskopplæringa og bokmålsopplæringa bidrar til. Jeg merker også at bokmålselever klager over at det er vanskelig å lese nynorsk. Jeg tviler på at innstillinga blir mer positiv til å lese nynorsk dersom de ikke får opplæring i målformen.
Men altså: første spiker i kista er satt for sidemålsopplæringa: Sidemål har blitt trekkfag til eksamen i VG3. Parallellt med dette er det innført egen karakter i sidemål også på VG1 studiespesialiserende. Det siste er vel og bra. Men siden norsk på VG1 og VG2 har blitt firetimersfag, er det strevsomt for oss norsklærere å sette tre karakterer.
Så hva mener jeg bør skje: Jeg hadde ikke trodd jeg skulle si dette, men jeg synes faktisk at det holder med én skriftlig karakter i norsk. Men sidemålsundervisninga bør ikke ut av norskfaget. Slik jeg ser det kan man da liksågodt oppheve jamstellingsvedtaket og gjøre nynorsk til minoritetsspråk. (Og ja, jeg setter dette litt på spissen)
Jeg er ingen avisskribent, men jeg tenkte å forsøke meg på en liten forsvarstale for sidemålsstilen her på bloggen. Først og fremst føler jeg er det viktig å understreke at sidemål faktisk ikke er det samme som nynorsk. Og igjen - det er nynorsken elever og en del lærere vil til livs, ikke sidemål som sådan, slik jeg oppfatter det. Jeg synes det er viktig å ha orden på begrepene her. Når elevene mine snakker om "norsk" og "nynorsk", så korrigerer jeg dem. Når elevene mine snakker om hvor få som "snakker nynorsk" så korrigerer jeg dem. Jeg synes holdningsarbeidet er viktig her, og det er viktig for elevene å få en forståelse av at det finnes nynorskelever i dette landet som IKKE klager over at de må lære sidemålet sitt. Og argumentasjonen "de er så få og vi er så mange" holder bare ikke mål i forhold til jamstellingsvedtaket av 1885.
Så kan man spørre seg om det er nødvendig med vurdering i skriftlig sidemål i skolen. Elevproblematikken - hvis jeg kan kalle den det - knytter seg her mest til nynorsk som sidemål. Er det krise om bokmålselevene avslutter 13 års skolegang uten å kunne uttrykke seg på nynorsk? Nei, sikkert ikke. BRUKSverdien er kanskje ikke så stor. Men jeg har jammen ikke hatt så mye bruk for andregradslikninger heller jeg, da. Det er mye kunnskap man får i skolen som kanskje ikke har direkte overføringsverdi i forhold til konkret senere bruk. Mange elever kommer heller aldri til å beskjeftige seg med diktanalyse etter russetida heller
MEN jeg mener elevene blir bedre skribenter av å kunne uttrykke seg på både bokmål og nynorsk. Nynorsk er et mer muntlig skriftspråk enn bokmål, og jeg tror man kan dra fordel av å beherske flere uttrykksmåter. Det mener jeg bestemt nynorskopplæringa og bokmålsopplæringa bidrar til. Jeg merker også at bokmålselever klager over at det er vanskelig å lese nynorsk. Jeg tviler på at innstillinga blir mer positiv til å lese nynorsk dersom de ikke får opplæring i målformen.
Men altså: første spiker i kista er satt for sidemålsopplæringa: Sidemål har blitt trekkfag til eksamen i VG3. Parallellt med dette er det innført egen karakter i sidemål også på VG1 studiespesialiserende. Det siste er vel og bra. Men siden norsk på VG1 og VG2 har blitt firetimersfag, er det strevsomt for oss norsklærere å sette tre karakterer.
Så hva mener jeg bør skje: Jeg hadde ikke trodd jeg skulle si dette, men jeg synes faktisk at det holder med én skriftlig karakter i norsk. Men sidemålsundervisninga bør ikke ut av norskfaget. Slik jeg ser det kan man da liksågodt oppheve jamstellingsvedtaket og gjøre nynorsk til minoritetsspråk. (Og ja, jeg setter dette litt på spissen)
onsdag 16. juni 2010
Blogging på skolen
Her er powerpointen jeg går gjennom på bloggkurset.
Blogging på skolen
View more presentations from Johanne Nordhagen.
mandag 7. juni 2010
U-prisen til Landet under isen
Eg er alltid på jakt etter gode bøker på nynorsk som passar for elevane. I år har det kome ei som er veldig god - nemlig Landet under isen, skrive av Lars Mæhle. Boka er tjukk, men ho er svært spennande, og eg trur at mange elevar både i ungdomsskulen og i vidaregåande vil like ho. Boka fikk også den gjeve U-prisen nå nylig.
Her er eit utdrag frå boka
Eg vil seie at dette er ei blanding mellom krim og fantasy, på mange måtar minnar boka litt om "Ringenes herre" lagt til Noreg. Så for unge fantasyfantastar burde dette vere ei bok som passar dei godt.
Elles har eg i vår hatt elevar som har lesi "Saman er ein mindre aleine" av Anna Gavalda og "Nød" av Are Kalvø, og desse bøkene har også blitt godt likt av elevane. Hurra for gode bøker på nynorsk. Nå gjenstår det berre å få femåringen min hekta på Tonje Glimmerdalen.
Eg må også få reklamere for skulebiblioteket sin nye blogg! Hamar katedralskule har superbibliotekarar med eigen blogg. Her er det berre å følgje med for bok- og filmtips! Gratulerer med bloggen: http://www.superbibliotekarene.blogspot.com/
Abonner på:
Innlegg (Atom)