Sommeren bar preg av at jeg pløyde gjennom Jo Nesbøs forfatterskap. Jeg leste Flaggermusmannen i fjor, og fra juni til oktober leste jeg de siste ni. Krimsjangeren vokser på meg altså. Det er ikke lenge siden jeg sa at jeg aldri leste krim. Ifølge det jeg har loggført på bokelskere.no, så har jeg lest 24 krimromaner (og da har jeg sikkert glemt noen). Så jeg kan nok ikke påstå jeg har noen krimaversjon. Det var veldig OK å lese Harry Hole sammenhengende. Jeg irriterte meg litt enkelte ganger over forklaringer på hva som hadde skjedd i forrige bok, men det var jo fordi den forrige var avslutta kun timer før for mitt vedkommende. Jeg gleder meg til å ta fatt på ny krim. Jeg skal lese Jussi Adler Olsen i 2014, har jeg tenkt. Og så må jeg jo lese den neste Nesbøboka som kommer i mars.
Et annet interessant forfatterbekjentskap fra 2013 var Henrik Langeland. Både Verdensmestrene og Hauk og due leste jeg med stor glede. To av mine norske favorittforfattere, Tore Renberg og Nikolaj Frobenius kom med nye bøker som selvsagt ble slukt.
Jeg ser på bokelskere.no at jeg har gitt mye terningkast 4 i år, men noen romaner har pekt seg ut som over gjennomsnittlig. Dette er bøker jeg har lest i år, og altså ikke nødvendigvis nye bøker. Disse lest i 2013 vil jeg anbefale:
- Jakob Ejersbo: Revolution
- For dem som ikke har oppdaga denne forfatteren som dessverre døde ung, har de spennende leseropplevelser i vente. Ejersbos to første i denne trilogien likner ikke noe annet jeg har lest. Jeg likte også godt å lese denne på dansk.
- Carl Frode Tiller: Skråninga
- En fryktelig bok egentlig, men veldig veldig velskrevet. Jeg leste Innsirkling- bøkene med stor interesse, og denne romanen holdt definitivt det nivået. Det er spennende når man som leser blir lurt og må gruble over hva som egentlig er reellt, denne boka er slik.
- Stig Sæterbakken: Ikke forlat meg
- Denne leste jeg på anbefaling fra en elev, en liten og også ganske fæl bok som er skrevet baklengs, den starter med slutten. Det blir også litt som hos Tiller her, ting er ikke slik de ser ut som. Bøker som utfordrer leseren, er interessante.
- Tore Renberg: Vi ses i morgen
- Hvor kult er det ikke å ha egne spillelister til hver av hovedkarakterene i en roman? Renberg har gitt et supplement til romanen på Wimp. Det var en ny opplevelse å lese og å lytte til musikken som utvida forståelsen og oppfattelsen av karakterene. Det er egentlig en litt sær bok Renberg har skrevet om et lite og spesielt miljø i Stavanger. Men språket og miljøet virker så troverdig, om enn veldig brutalt. Etter å ha blitt litt lei av Jarle Klepp, synes jeg det var godt å lese noe nytt fra Renberg.
- Henrik Langeland: Verdensmestrene
- Denne synes jeg er i klasse med Saabye Christensens oppveksskildringer. Rammefortellingen med Oddvar Brås stav funker veldig godt, og det er interessante karakterer vi følger i denne boka. Jeg gleder meg til å lese mer av Langeland
Disse forfatterne ønsker jeg å lese i 2014
- Alice Munro
- Roy Jacobsen (som jeg har et ufortjent (for ham altså) ambivalent forhold til)
- Joyce Carol Oates
- Henrik Langeland (Nå må jeg omsider få lest Francis Meyer og Wonderboy!)
- Jussi Adler Olsen
Mål: 30 romaner i 2014!