mandag 28. september 2009

Sidemålsopplæringa - en hjertesak.


Jeg vil si at jeg i min norsklærervirksomhet har to hjertebarn, det ene hjertebarnet er bruk av digitale verktøy i undervisninga. Dette har jeg vært opptatt av siden Siri Lundin Keller demonstrerte testverktøyet"hot potatoes" på tysk fagdidaktikk i 2001. Siri Kellers lenkesamling er fortsatt en kjempeinspirasjon for meg når jeg underviser i tysk.

Men jeg skulle si noe om det andre hjertebarnet mitt som norsklærer, og det er sidemålsundervisninga, og jeg tenker på nynorsk som sidemål. I 2006 leverte jeg ei hovedfagsavhandling om lærerstudenters holdninger til nynorsk som sidemål i skolen.
Det er kanskje kontroversielt å hevde det, men jeg tror at lærerholdninga er viktig i sidemålsopplæringa. Og det er det utgangspunktet jeg hadde for hovedoppgava mi.

Men i likhet med mange norsklærere møter jeg motstand hos elevene i klasserommet, og jeg grubler en god del over hvordan man kan tilrettelegge sidemålsopplæringa slik at elevene faktisk blir bedre til å skrive på sidemålet sitt. Jeg snakker om nynorsk som sidemål nå, for det er dette som oppleves som "problematisk" i hovedsak. Jeg mener det er mulig å gjøre elevene gode, og jeg mener at det går an å gjøre elevene mer motiverte. Først og fremst synes jeg nynorskopplæringa for bokmålselever er viktig fordi de generelt blir bedre til å skrive når de behersker sidemålet sitt. Hvis jeg får motivasjonen på plass, så tenker jeg at elevene kan bli bedre.

Så, hva skal til da? Jeg tenker at følgende er viktig:
  • Elevene må forstå historisk hvorfor vi har to skriftspråk.
  • Bokmålselevene må møte relevante tekster på sidemålet sitt - relevante tekster kan være gode blogger, spennende bøker, morsomme tekster, tegneserier. (Jeg elsker Vesaas, men jeg ser at Vesaas ikke helt er veien å gå)
  • Nynorskundervisninga må ikke isoleres fra faget forøvrig. Reine grammatikktimer er ikke spennende. Nynorskundervisninga MÅ kobles på et emne eller fler. Isolering av nynorskundervisninga gir signaler om at nynorsken er en mindre viktig del av norskfaget.
  • Elevene må få anledning til å skrive morsomme tekster på nynorsk, jeg tenker rett og slett at det er lurt å spare noe av det morsomme til nynorsken. Mine VG1-elever skal skrive sin første bloggpost i år på nynorsk.
  • Nynorsk må ha en sentral plass i norskfaget gjennom alle åra på videregående. Helst bør man lese tekster hver uke, gjerne skrive litt hver uke også.
Og nei, det er ikke sikkert at elevene får direkte bruk for å kunne skrive nynorsk. Kanskje de aldri får et brev de skal svare på på nynorsk - selv som ansatt i offentlig tjeneste. Men norskfaget er også et dannelsesfag. Og heldigvis skrives det ennå masse bra tekster på nynorsk. Om man har en grei holdning til dette skriftspråket, så kanskje man velger å lese romanerog avisarktikler til tross for at de er skrevet på nynorsk. (Ja, for det ryktes nemlig at enkelte vegrer seg mot å lese tekster på nynorsk) Og kanskje utvider man ordforrådet sitt og blir en bedre skribent fordi man har kunnskap om språkføringa på nynorsk, som jo faktisk er noe annerledes enn bokmål. Så jeg tenker ikke først og fremst på å skape nynorskskribenter, men tolerante lesere og folk med gode skriveferdigheter. Og det mener jeg at jeg kan få til gjennom å gi elevene positive holdninger til nynorsk som sidemål.

(Bilde: Ivar Aasen, radert av Johan Nordhagen i 1896 - http://www.snl.no/.bilde/Aasen%2C_Ivar_(portrett))

3 kommentarer:

  1. Takk for et flott og motiverende innlegg! Her fikk jeg både noe å tygge på i forhold til egen undervisning, og tanker om hva jeg kan gjøre. Godt at det fremdeles finnes de som virkelig brenner for sidemålsundervisningen, Johanne!

    SvarSlett
  2. Imponerede engasjement! Du skriver "Det er kanskje kontroversielt å hevde det, men jeg tror at lærerholdninga er viktig i sidemålsopplæringa." Jeg synes ikke det er kontroversielt. Lærernes holdninger er veldig viktig! Det gjelder i alle fag.

    SvarSlett
  3. Stå på. Eg ville berre tipse deg om denne lenkja: www.tinyurl.com/ya3k3pz - som innheld nynorsksenteret sin tekstbase for nynorsk tekstar i ulike sjangrar. Elles kan tekstane til bandet Rammsund sikkert inspirere til omsetjing av andre band sine tekstar til nynorsk. Nettstaden deira innheld diverse nynorsk stoff, medan Wikipedia-artikkelen om dei innheld tekstane. Kanskje elevane kan prøve å omsetje frå Rammsteins tyske tekstar først, og deretter få høyre "fasiten", eller noko slikt?

    SvarSlett