Samskrivingsverktøy

Nå har jeg eksperimentert litt med forskjellige samskrivingsverktøy. Dette er et verktøy elevene liker veldig godt, og spesielt Etherpad. Etherpad forsvinner i morgen, 14. april. Så vi får satse på at klonen www.typewith.me holder stand

I dag testa jeg its learnings prosessorienterte dokument. Jeg kan ikke se at det oppfører seg så veldig annerledes som en diskusjon. Kanskje den kan sammenliknes med Edmodo og diskusjonsfunksjonen der, men Edmodo er mer fancy og har et ryddigere utseende. Elevene likte ikke verktøyet i its learning så godt etter at de hadde brukt Etherpad.

Så prøvde vi google Docs. Det virker som om man må ha en gmail-konto for å skrive, iallfall kunne jeg ikke bare poste lenken til dokumentet på its learning og be elevene skrive. Det virka som de måtte inviteres via e-post. På en måte er jo dette tryggere enn de åpne dokumentene som etherpad/typewith.me. Men jeg opplevde det som tungvint, og vi ga opp "eksperimentet" ganske raskt.

Chatten i Etherpad/typewith.me har jeg nevnt før. Elevene synes det er veldig kult i starten, men etter hvert har de sett at de egentlig har god bruk for den. Tenk at de skal produsere en tekst sammen, da kan de diskutere hva som skal med i teksten i chatten - eller diskutere andre ting i forhold til oppgava uten å ta "praten" i selve dokumentet. Jeg synes ikke den chatten er så dum. En annen fordel med de åpne dokumentene, er at elevene lett kan dele lenkene seg i mellom og komme inn på dem seinere.

Samskrivingsdokumenter oppleves som veldig nyttig av elevene

Sosiale Medier Og LæRing

Her er min presentasjon fra IKT fagdag på Høgskolen i Hedmark 7. april 2010

Sosiale Medier Og LæRing

View more presentations from Johanne Nordhagen.

Å sette karakterer i norskfaget

Omsider nærmer jeg meg slutten på underveisevalueringa i de to norskklassene jeg har. Jeg er alt for langt ut i semesteret for ei slik evaluering, kjenner jeg. Men det blir en slags siste dytt til elevene foran den siste prøvesituasjonen før terminslutt. Jeg får se slik på det.

Lærere ved Elvebakken vidaregående skole har laga et opprop på Facebook om norsklærerens arbeidsmengde. Og dette kjenner jeg som norsklærer OG ELEVENE på kroppen. Jeg tenker at en terminkarakter bør bygge på minst tre vurderinger med karakter. For norskfaget på VG1 Studiespesialiserende betyr det 9 vurderingssituasjoner i terminen. NI! Og helst skal elevene ha muntlige individuelle framlegg. Nå skal jeg teste ut innspilling av lydopptak i its learning, da bruker vi mindre undervisningstid i det minste. Å legge opp til ni vurderingssituasjoner i terminen er krevende for meg og elevene. Vi mister mye undervisningstid til prøver. Jeg lar elevene skrive korte tekster, men det er de ikke særlig fornøyde med, ikke jeg heller egentlig.

Når verker jeg ganske sur her, jeg synes jo faktisk at jeg har den beste jobben i verden. Men jeg skulle ønske jeg ikke måtte sette tre karakterer per termin i firetimersfaget norsk. (Ikke to på totimersfaget på yrkesfag heller).

En ting er læreren sin arbeidssituasjon, men jeg tror at elevene blir lei norsk fordi de skal vurderes så ofte. Og jeg skjønner dem godt! Arbeidsmengden blir stor sammenlikna med størrelsen på faget i timetall.

Grunnen til at underveisevalueringa mi kommer så seint, er at jeg synes jeg må ha to karakterer i hver "del" av faget før det liksom er vits i å si hvor eleven ligger an karaktermessig. Og det er først nå jeg har klart å få til seks evalueringssituasjoner.

Nå blei jeg mer surmaga enn jeg burde være. Jeg er glad for desember i morgen. Desember er en veldig koselig måned på skolen, og fortsatt er det ganske lenge til terminoppgjøret.

Jeg kjenner igjen skrifta di

En konsekvens av at elevene skriver alt på PC, er at jeg ikke lenger veit hvordan håndskrifta deres ser ut. "Jeg kjenner igjen skrifta di" pleide jeg å si når de hadde glemt å føre på navn, for jeg kjente jo skrifta. I år veit jeg ikke hvordan en eneste av mine elever skriver. Det er litt rart.

Jeg har jobba en del med samarbeidslæring etter at vi blei kursa i dette da jeg jobba i Akershus fylkeskommune. Det er en veldig nyttig arbeidsmåte, men det jeg har lært, baserer seg jo på penn og papir. En oppgave jeg har pleid å gi, er en sånn som jeg tror heter "send et problem". Jeg har ikke sendt noe problem rundt, men jeg sender to dikt av Wergeland og to av Welhaven rundt, og så analyserer hele klassa. En gruppe noteter innspill på arket "Digtets aand", så sendes arket videre til neste gruppe på et gitt tidspunkt. Denne gruppa noterer videre. Når elevene sitter fysisk sammen, kan de få ulike roller - en skriver, en ser på språklige bilder, en ser på oppsett, en ser på typiske Welhaventrekk osv.

Nå tester jeg ut dette med etherpad. Elevene fikk tall fra en til fire, jeg oppretta fire Etherpader og la ut lenker til dem i its learning. Så skulle de skrive, alle enerne i samme dokument. Litt mer effektivt enn å ha en sekretær eller at alle skulle skrive på samme fysiske ark. Men litt mer morsomt også, spesielt når verktøyet er nytt. Etter en litt tøysete oppstart kom de fleste godt i gang.

Så veit jeg ikke hvordan håndskrifta til elevene ser ut lenger da, men jeg slipper også å miste slike ting som blir produsert av elevene i timen. Jeg slipper å ta vare på en haug med ark for elevene, og det beste av alt: De kan finne det igjen når de skal forberede seg til eksamen.


Bilde: http://www.flickr.com/photos/olgamakarova/3945216026/

Sidemålsopplæringa - en hjertesak.

Jeg vil si at jeg i min norsklærervirksomhet har to hjertebarn, det ene hjertebarnet er bruk av digitale verktøy i undervisninga. Dette har jeg vært opptatt av siden Siri Lundin Keller demonstrerte testverktøyet"hot potatoes" på tysk fagdidaktikk i 2001. Siri Kellers lenkesamling er fortsatt en kjempeinspirasjon for meg når jeg underviser i tysk.

Men jeg skulle si noe om det andre hjertebarnet mitt som norsklærer, og det er sidemålsundervisninga, og jeg tenker på nynorsk som sidemål. I 2006 leverte jeg ei hovedfagsavhandling om lærerstudenters holdninger til nynorsk som sidemål i skolen.
Det er kanskje kontroversielt å hevde det, men jeg tror at lærerholdninga er viktig i sidemålsopplæringa. Og det er det utgangspunktet jeg hadde for hovedoppgava mi.

Men i likhet med mange norsklærere møter jeg motstand hos elevene i klasserommet, og jeg grubler en god del over hvordan man kan tilrettelegge sidemålsopplæringa slik at elevene faktisk blir bedre til å skrive på sidemålet sitt. Jeg snakker om nynorsk som sidemål nå, for det er dette som oppleves som "problematisk" i hovedsak. Jeg mener det er mulig å gjøre elevene gode, og jeg mener at det går an å gjøre elevene mer motiverte. Først og fremst synes jeg nynorskopplæringa for bokmålselever er viktig fordi de generelt blir bedre til å skrive når de behersker sidemålet sitt. Hvis jeg får motivasjonen på plass, så tenker jeg at elevene kan bli bedre.

Så, hva skal til da? Jeg tenker at følgende er viktig:

• Elevene må forstå historisk hvorfor vi har to skriftspråk.
• Bokmålselevene må møte relevante tekster på sidemålet sitt - relevante tekster kan være gode blogger, spennende bøker, morsomme tekster, tegneserier. (Jeg elsker Vesaas, men jeg ser at Vesaas ikke helt er veien å gå)
  
• Nynorskundervisninga må ikke isoleres fra faget forøvrig. Reine grammatikktimer er ikke spennende. Nynorskundervisninga MÅ kobles på et emne eller fler. Isolering av nynorskundervisninga gir signaler om at nynorsken er en mindre viktig del av norskfaget.
  
• Elevene må få anledning til å skrive morsomme tekster på nynorsk, jeg tenker rett og slett at det er lurt å spare noe av det morsomme til nynorsken. Mine VG1-elever skal skrive sin første bloggpost i år på nynorsk.
  
• Nynorsk må ha en sentral plass i norskfaget gjennom alle åra på videregående. Helst bør man lese tekster hver uke, gjerne skrive litt hver uke også.
  

Og nei, det er ikke sikkert at elevene får direkte bruk for å kunne skrive nynorsk. Kanskje de aldri får et brev de skal svare på på nynorsk - selv som ansatt i offentlig tjeneste. Men norskfaget er også et dannelsesfag. Og heldigvis skrives det ennå masse bra tekster på nynorsk. Om man har en grei holdning til dette skriftspråket, så kanskje man velger å lese romanerog avisarktikler til tross for at de er skrevet på nynorsk. (Ja, for det ryktes nemlig at enkelte vegrer seg mot å lese tekster på nynorsk) Og kanskje utvider man ordforrådet sitt og blir en bedre skribent fordi man har kunnskap om språkføringa på nynorsk, som jo faktisk er noe annerledes enn bokmål. Så jeg tenker ikke først og fremst på å skape nynorskskribenter, men tolerante lesere og folk med gode skriveferdigheter. Og det mener jeg at jeg kan få til gjennom å gi elevene positive holdninger til nynorsk som sidemål.

(Bilde: Ivar Aasen, radert av Johan Nordhagen i 1896 - http://www.snl.no/.bilde/Aasen%2C_Ivar_(portrett))

Edmodo - mikroblogg i undervisninga

Nå har jeg testa ut verktøyet Edmodo. På mange måter likner Edmodo på Twitter, men Edmodo har den fordelen at det ikke er så åpent. I Edmodo kan man registrere seg som lærer og så kan man lage en gruppe. Denne gruppen har en kode. Og når elevene registrerer seg, så kan de søke medlemskap i gruppa ved å skrive inn koden.

Så er vi alle i samme gruppe, og jeg kan poste oppgaver eller emner til diskusjon til elevene. Og så skriver de i gruppa. Svarene legger seg under hverandre. Jeg som lærer, kan "tagge" eller merke dem, slik at jeg kan lage oversikt over temaene som diskuteres.

I dag ville jeg at elevene skulle foreslå spørsmål til en test jeg skal lage i its learning. Dette var i en påbyggklasse i norsk, og til nå har vi gjennomgått emnene norrøn litteratur, renessansen og språkhistorie 1100-1600. Elevene posta spørsmålene sine, jeg tagga dem underveis
Oversikten min så til slutt slik ut:

Tags

• norrøn litteratur (8)
• norrønt språk (3)
• Renessansen (6)
• språk 1500 (1)
• uvesentlig (7)

Videre kunne jeg klikke på "norrøn litteratur" og få opp alle spørsmålene samla under dette emnet. Ulempen her er at elevene ikke får opp denne tagoversikten, det hadde vært en fordel, mener jeg.

Jeg ser at en fordel med dette systemet er at det ikke er noe begrensning på hvor mye man kan poste, slik som det er i twitter (140 tegn). I denne sammenhengen jeg brukte det i dag, så var det OK at elevene ikke hadde en slik begrensning. Men i andre sammenhenger kan det derimot være et poeng at elevene skal komprimere postene sine.

Jeg tenker at det er mange muligheter med dette verktøyet i norskfaget. Elevene syntes det var morsomt å prøve det. Og jeg ser fram til å utforske dette nærmere.

Markin, blogging og youtube

Ja, jeg driver på da. Nå har jeg retta mine første tekster i programmet Markin. Jeg er spent på elevenes reaksjoner. Men jeg synes jeg fikk opp tempoet litt etter de første tekstene. Dette året skal jeg forsøke å rette mest mulig digitalt, det blir spennende. Jeg er også i gang med de første elevbloggene. Kommunikasjon- og kulturgruppa mi har såvidt starta. Elevene er iallfall motiverte. Nå gleder jeg meg til Araknia på Trysil seinere i uka. Det digitale skoleåret mitt er i gang, krevende, men morsomt.


Nå har jeg lært å legge til en Youtubesnutt, tror jeg. Det skal jeg forsøke nå - takket være del og bruk fikk jeg svar på hvordan jeg skulle gjøre det. Det er supert med gode nettkollegaer!


Så, da skulle jeg ha lenka til litt fin musikk for å teste. Men får jeg det til? Neida.... nå nærmer det seg midnatt, så jeg tror kanskje det ikke kommer så mye godt ut av at jeg prøver dette 20 ganger til. Det er ikke det at jeg ikke liker en utfordring altså...