Skal jeg forsøke å snu klasserommet?

Jeg har latt meg fascinere av flipped classroom. Og nå vurderer jeg å hive meg på. Som småbarnsmor har jeg noen reint praktiske utfordringer i form av hvordan i alle dager jeg skal få tatt opp noe i fred og ro. Jeg har ikke akkurat noe studio hjemme i huset mitt. Men jeg lurer på å begynne med screencast i første omgang, og så får jeg se. I dag har jeg undersøkt litt og funnet ut at jeg trenger et program som kan ta opp skjerm + lyd, Camstudio ser jeg er anbefalt. Funker ikke på macen min, og har ikke helt fått det til på PCen, men jeg får jobbe med saken. På macen har jeg prøvd noe som heter iShowU som tydeligvis funker bra. Så har jeg en konto på Vimeo der jeg laster opp det jeg tar opp. Cluet er vel å få til en embedkode gjennom publikasjon på nett slik at elevene ikke behøver å laste ned noe som tar mye plass.

Men reint pedagogisk - er det for tidkrevende i forhold til nytten? Og i forhold til norskfaget, er det hensiktsmessig? I første omgang er jeg veldig stolt av at jeg i dag har a) klart å ta opp en screencast og b) klart å publisere den på its learning. Så lenge det tekniske går greit, er det jo en stor fordel.

Klar for nye utfordringer

Da har vi feira ettårsdag hjemme hos oss. Lille Ragnhild begynner i barnehagen, og mora hennes er klar for nytt skoleår! Jeg har vært på jobb i to dager nå og forsøker å dykke ned i et planarbeid. Samtidig må jeg sjekke hva som har skjedd på web 2.0-fronten det året jeg har vært borte, skjønt jeg har jo fulgt litt med også, så klart.

Jeg tenker å fortsette arbeidet med blogging og skal blogge iallfall med én klasse, kanskje flere. Facebook skal jeg bruke på alle gruppene mine, tenker jeg. Og masse morsomme småverktøy som goanimate og ietherpad. Tips mottas med stor takk, så klart! Så skal jeg nok forsøke å holde bloggen i live utover året.

Hvordan bli en leser?

I arbeidet mitt som norsklærer har vi ofte bokprosjekt - alle elevene skal lese en roman. Jeg varierer mellom å la dem velge mellom 5-6, eller at de kan velge fritt. En sjelden gang leser vi alle samme bok - men det er skummelt. For da må jeg finne noe som fenger de fleste. To ganger har jeg i samarbeid med kollegaer latt hele klasser lese Latours katalog av Nikolaj Frobenius. Det har vært suksess - men den er både spennende, morbid og ekkel. Litt som en skrekkfilm. Så den er lett å bli revet inn i. Og den skaper mange spennende diskusjoner. For noen elever (18-åringer, altså) er den for sterk kost også.

Men jeg tror jeg aldri har opplevd at samtlige elever i en klasse faktisk har lest boka de skal, det være seg felles bok eller valgt bok. Og selv med all verdens tid. Og ingen elever har ment at Latours katalog er kjedelig, men noen er lesere, mens andre ikke er det. Det er alltid et par elever som mumlende innrømmer at nei, de kom vel aldri til slutten akkurat.

Sjøl har jeg alltid vært glad i å lese, jeg har lest mye og leser mye fortsatt. Søstrene mine (som blei like mye lest for, som er vokst opp i samme bokyllefylte hjem med samme oppdragelse og stadig lesende foreldre) leser ikke så mye som meg. Nå er jeg sjøl mor til en gutt som er i startgropa hva leseferdigheter angår. Men jeg ønsker meg jo at han skal like å lese bøker. Bøker er det nok av her i huset, vi har bokhyller i tre-fire rom, er stadig på biblioteket med ungene. Det har vi vært siden han var 2 år. Og han ser oss ofte lese (Ifølge denne artikkelen er lesende fedre viktig forbilde for sønnene sine). Som sønn av norsklærer og med tre lærerbesteforeldre (hehe), så mangler det ikke akkurat på grunnlaget for at han skal bli glad i å lese. Men er det nok? Han er jo gutt. Det i seg selv er jo nok til å rive beina under grunnlaget her ifølge forskning om romanlesing og kjønn. (Og ja, det er ofte gutter som ikke fullfører romanene på skolen)

Den tidligere refererte Dagbladartikkelen av Arne Svingen lister opp noen tips til hvordan gutter skal bli mer interessert i bøker. Og jeg tror han har noen veldig gode poeng. Gutteperspektivet tror jeg er vesentlig - og det at bøkene bør være ferske, iallfall dialogen. Det å velge ut bøker som egner seg for gutter på videregående, er ikke bare enkelt. Jeg føler meg ikke alltid som en så troverdig rådgiver som kvinnelig lærer i tredveåra. Skal jeg liksom vite hva de liker å lese? Jeg tenker at uansett er det sjelden for seint å bli en leser. Selv for de som er 17 år og egentlig aldri har fullført en roman. Det gjelder å finne en port inn i bøkenes verden, og jeg tror mengdetrening er viktig her. For en som ikke er vant til å lese side opp og side ned i en time eller to om gangen, så er det omtrent uoverkommelig med en hel roman. Og det at læreren sier at boka er god, er IKKE en garanti for at du synes det, snarere tvert om. Jeg tror mer på at elevene må anbefale hverandre bøker - du tror mer på det kompisen sier er bra.

Jeg tror på differensiering og kartlegging av leseferdigheter av elevene. For noen er krav om roman i første omgang for høyt. Og vi som norsklærere bør nok tillate "dårligere" litteratur i klasserommet - iallfall for enkelte elever. Mens andre igjen trenger noe å strekke seg etter. Det er ikke for alle å lese Kafka (selv om jeg faktisk har dratt elever gjennom novella I straffekolonien en gang med stort hell. Den skapte en kjempespennende etikkdebatt).

Sida www.bokmerker.org tror jeg er en side med relevante boktips for unge. Men igjen, for lesende unge. Det er de som ikke leser fra før av som det er litt vanskelig å få tak på. På skolen vår i år har det vært et spennende prosjekt på gang: Lese for å mekke, slike prosjekter trenger vi fler av!

Det handlar ikkje om sidemål!

Finn Erik Vinje skriv om at norsklærarane endelig byrjar å "røre på seg" . Han siktar naturligvis til oppropet mot skriftlig sidemålsstil der 600 norsklærarar frå 93 ulike skular har skrive under. Men eg vil så gjerne presisere igjen - dette handlar ikkje om sidemål, det handlar om nynorsken. Det er nynorsken folk meiner er unyttig. Eg vil at vi skal kalle ein spade for ein spade her. I innlegget mitt under skriv eg at vi burde avskaffe omgrepet "sidemål", men før det blir slik eg ønskjer - så vil eg vise til denne sida med 18 argument for skriftlig nynorsk sidemålsopplæring. Ikkje alle argumenta er like gode - men eg vil gjerne sitere tre av dei som verkelig er relevante:

"Du aukar ordtilfanget ditt med å læra to skriftmål. Dei fleste orda i nynorsk kan du òg bruka i bokmål.

Å læra å skriva nynorsk gjer det lettare å forstå og lesa bøker på nynorsk. Breid tileigning av målet er viktig.

Setningslære. Nynorsken øver elevane opp i å skriva stuttare og meir oversynlege setningar. Det hjelper dei òg til å skriva eit betre bokmål."

Vinje skriv at elevane gløymer at det heiter "å vere" frå den eine dagen til den andre. Det er mykje vi lærer som vi gløymer frå ein dag til ein annan, men ofte kjem vi på det viss vi får bruk for det. Og "bruk for"-argumentasjonen med nynorsken, er det uansett ikkje mykje vits å snakke om. Noen får bruk for det, men dei fleste ikkje. Eg har hatt lite bruk for kunnskapen om bergartar etter eg vart vaksen, men eg er ikkje sur for å ha lært det.

I 2006 skreiv eg ei hovudfagsavhandling om lærarskulestudentar og haldningar til nynorsk som sidemål i skulen. Eg blir litt trist av dette oppropet, kva gjør det med elevane sine haldningar? Nynorsken har ein plass i opplæringa framleis, etter mi meining. Men dei som meiner det motsette, bør seie det rett ut - det er nynorsken folk vil "til livs", ikkje sidemålet.

Problemet med sidemål.

Et helt år har gått siden forrige innlegg. Grunnen til det er at jeg har vært hjemme i permisjon med det tredje barnet mitt. Jeg har hatt et kjempekoselig år sammen med henne, men nå er vi klare for jobb og barnehage igjen : )

Så leser jeg altså i avisene at lærere har skrevet under opprop mot sidemålsstilen, Sylfest Lomheim foreslår en karakter i norsk og elevene - de er som vanlig sinte på nynorsken. Det pleier å ulme litt på denne tiden av året, har jeg funnet ut. Men jeg tenker at sidemålets problem egentlig er at det nettopp er et sidemål. Jeg skulle ønske vi kunne slutte å snakke om sidemål og hovedmål. I ordet "sidemål" ligger jo noe sekundært. Og i og med at nynorsk er sidemål for de fleste elevene, så er det nynorsken som blir sekundær- slik er det jo. Jeg synes det er viktig å lære begge disse to skriftspråkene, og jeg synes det er nyttig å lære å skrive dem. Vi har to likestilte skriftspråk i Norge og begge skal beherskes. Tenk om vi kunne unngå å tenke "hovedmål" og "sidemål" - men bokmål og nynorsk i stedet.

Jeg ønsker meg én karakter i norskfaget - en karakter som skal måle ferdigheter i nynorsk, bokmål og gjerne også muntlig. (Det er jo en annen diskusjon). Jeg ønsker meg at tekster på begge målformer skal danne karaktergrunnlag for elevene. Jeg ønsker meg at "sidemålseksamen" skal utgå, at elevene skal få velge målform sjøl - og at på den todelte eksamenen skal den ene delen besvares på nynorsk, den andre på bokmål. Men elevene kan velge hvilken de skal besvare på hvilken målform. Jeg vil ha bort "sidemål" og løfte nynorsk mer fram i norskfaget. Jeg tror virkelig på at det å beherske to nokså like skriftspråk gjør nordmenn mer bevisste på språklige nyanser. Jeg tror det har en klar overføringsverdi til andre språk å kunne uttrykke seg på både bokmål og nynorsk. Jeg synes nynorsken skal ha en plass i norskfaget i framtida også.

God sommer

Siste skoledag : )
Nå er de siste rettebunkene ferdigretta, mange sensorer begynner å komme mot bunnen av de 200 forhåpentligvis. De siste bloggpostene er skrevet på skolebloggene. HER og HER er mine bloggprosjekter for det siste skoleåret. Noe har fungert greit, andre ting vil jeg gjøre annerledes neste gang. Men at elevene har fått skrivetrening, er iallfall sikkert. Jeg tror også de har fått anledning til å fordøye fagstoff gjennom refleksjoner på bloggene sine. Så årets bloggeksperimenter har helt klart gitt mersmak. Jeg kommer også til å fortsette med samskrivingsverktøy, og det er mange ting jeg ønsker å sette meg mer inn i. Dette året er det meste retta i Markin, effektivt og greit, synes jeg.

Nå blir det et år til neste gang jeg skal tilbake til jobb. Kontorpulten er rydda og bøkene er pakka vekk. Jeg kommer nok til å blogge litt i året som kommer, men må selvsagt rette fokuset mot familien og den lille som kommer til oss om en drøy måned. Ønsker alle som måtte titte innom bloggen min en riktig god sommer!

Hvorfor fjerne sidemålsstilen?

I Aftenposten i dag kunne jeg lese et avisinnlegg der innskriver ønsker at sidemålsstilen skal fjernes.

Jeg er ingen avisskribent, men jeg tenkte å forsøke meg på en liten forsvarstale for sidemålsstilen her på bloggen. Først og fremst føler jeg er det viktig å understreke at sidemål faktisk ikke er det samme som nynorsk. Og igjen - det er nynorsken elever og en del lærere vil til livs, ikke sidemål som sådan, slik jeg oppfatter det. Jeg synes det er viktig å ha orden på begrepene her. Når elevene mine snakker om "norsk" og "nynorsk", så korrigerer jeg dem. Når elevene mine snakker om hvor få som "snakker nynorsk" så korrigerer jeg dem. Jeg synes holdningsarbeidet er viktig her, og det er viktig for elevene å få en forståelse av at det finnes nynorskelever i dette landet som IKKE klager over at de må lære sidemålet sitt. Og argumentasjonen "de er så få og vi er så mange" holder bare ikke mål i forhold til jamstellingsvedtaket av 1885.

Så kan man spørre seg om det er nødvendig med vurdering i skriftlig sidemål i skolen. Elevproblematikken - hvis jeg kan kalle den det - knytter seg her mest til nynorsk som sidemål. Er det krise om bokmålselevene avslutter 13 års skolegang uten å kunne uttrykke seg på nynorsk? Nei, sikkert ikke. BRUKSverdien er kanskje ikke så stor. Men jeg har jammen ikke hatt så mye bruk for andregradslikninger heller jeg, da. Det er mye kunnskap man får i skolen som kanskje ikke har direkte overføringsverdi i forhold til konkret senere bruk. Mange elever kommer heller aldri til å beskjeftige seg med diktanalyse etter russetida heller

MEN jeg mener elevene blir bedre skribenter av å kunne uttrykke seg på både bokmål og nynorsk. Nynorsk er et mer muntlig skriftspråk enn bokmål, og jeg tror man kan dra fordel av å beherske flere uttrykksmåter. Det mener jeg bestemt nynorskopplæringa og bokmålsopplæringa bidrar til. Jeg merker også at bokmålselever klager over at det er vanskelig å lese nynorsk. Jeg tviler på at innstillinga blir mer positiv til å lese nynorsk dersom de ikke får opplæring i målformen.

Men altså: første spiker i kista er satt for sidemålsopplæringa: Sidemål har blitt trekkfag til eksamen i VG3. Parallellt med dette er det innført egen karakter i sidemål også på VG1 studiespesialiserende. Det siste er vel og bra. Men siden norsk på VG1 og VG2 har blitt firetimersfag, er det strevsomt for oss norsklærere å sette tre karakterer.

Så hva mener jeg bør skje: Jeg hadde ikke trodd jeg skulle si dette, men jeg synes faktisk at det holder med én skriftlig karakter i norsk. Men sidemålsundervisninga bør ikke ut av norskfaget. Slik jeg ser det kan man da liksågodt oppheve jamstellingsvedtaket og gjøre nynorsk til minoritetsspråk. (Og ja, jeg setter dette litt på spissen)