Problemet med sidemål.

Et helt år har gått siden forrige innlegg. Grunnen til det er at jeg har vært hjemme i permisjon med det tredje barnet mitt. Jeg har hatt et kjempekoselig år sammen med henne, men nå er vi klare for jobb og barnehage igjen : )

Så leser jeg altså i avisene at lærere har skrevet under opprop mot sidemålsstilen, Sylfest Lomheim foreslår en karakter i norsk og elevene - de er som vanlig sinte på nynorsken. Det pleier å ulme litt på denne tiden av året, har jeg funnet ut. Men jeg tenker at sidemålets problem egentlig er at det nettopp er et sidemål. Jeg skulle ønske vi kunne slutte å snakke om sidemål og hovedmål. I ordet "sidemål" ligger jo noe sekundært. Og i og med at nynorsk er sidemål for de fleste elevene, så er det nynorsken som blir sekundær- slik er det jo. Jeg synes det er viktig å lære begge disse to skriftspråkene, og jeg synes det er nyttig å lære å skrive dem. Vi har to likestilte skriftspråk i Norge og begge skal beherskes. Tenk om vi kunne unngå å tenke "hovedmål" og "sidemål" - men bokmål og nynorsk i stedet.

Jeg ønsker meg én karakter i norskfaget - en karakter som skal måle ferdigheter i nynorsk, bokmål og gjerne også muntlig. (Det er jo en annen diskusjon). Jeg ønsker meg at tekster på begge målformer skal danne karaktergrunnlag for elevene. Jeg ønsker meg at "sidemålseksamen" skal utgå, at elevene skal få velge målform sjøl - og at på den todelte eksamenen skal den ene delen besvares på nynorsk, den andre på bokmål. Men elevene kan velge hvilken de skal besvare på hvilken målform. Jeg vil ha bort "sidemål" og løfte nynorsk mer fram i norskfaget. Jeg tror virkelig på at det å beherske to nokså like skriftspråk gjør nordmenn mer bevisste på språklige nyanser. Jeg tror det har en klar overføringsverdi til andre språk å kunne uttrykke seg på både bokmål og nynorsk. Jeg synes nynorsken skal ha en plass i norskfaget i framtida også.