I Aftenposten i dag kunne jeg lese et avisinnlegg der innskriver ønsker at sidemålsstilen skal fjernes.
Jeg er ingen avisskribent, men jeg tenkte å forsøke meg på en liten forsvarstale for sidemålsstilen her på bloggen. Først og fremst føler jeg er det viktig å understreke at sidemål faktisk ikke er det samme som nynorsk. Og igjen - det er nynorsken elever og en del lærere vil til livs, ikke sidemål som sådan, slik jeg oppfatter det. Jeg synes det er viktig å ha orden på begrepene her. Når elevene mine snakker om "norsk" og "nynorsk", så korrigerer jeg dem. Når elevene mine snakker om hvor få som "snakker nynorsk" så korrigerer jeg dem. Jeg synes holdningsarbeidet er viktig her, og det er viktig for elevene å få en forståelse av at det finnes nynorskelever i dette landet som IKKE klager over at de må lære sidemålet sitt. Og argumentasjonen "de er så få og vi er så mange" holder bare ikke mål i forhold til jamstellingsvedtaket av 1885.
Så kan man spørre seg om det er nødvendig med vurdering i skriftlig sidemål i skolen. Elevproblematikken - hvis jeg kan kalle den det - knytter seg her mest til nynorsk som sidemål. Er det krise om bokmålselevene avslutter 13 års skolegang uten å kunne uttrykke seg på nynorsk? Nei, sikkert ikke. BRUKSverdien er kanskje ikke så stor. Men jeg har jammen ikke hatt så mye bruk for andregradslikninger heller jeg, da. Det er mye kunnskap man får i skolen som kanskje ikke har direkte overføringsverdi i forhold til konkret senere bruk. Mange elever kommer heller aldri til å beskjeftige seg med diktanalyse etter russetida heller
MEN jeg mener elevene blir bedre skribenter av å kunne uttrykke seg på både bokmål og nynorsk. Nynorsk er et mer muntlig skriftspråk enn bokmål, og jeg tror man kan dra fordel av å beherske flere uttrykksmåter. Det mener jeg bestemt nynorskopplæringa og bokmålsopplæringa bidrar til. Jeg merker også at bokmålselever klager over at det er vanskelig å lese nynorsk. Jeg tviler på at innstillinga blir mer positiv til å lese nynorsk dersom de ikke får opplæring i målformen.
Men altså: første spiker i kista er satt for sidemålsopplæringa: Sidemål har blitt trekkfag til eksamen i VG3. Parallellt med dette er det innført egen karakter i sidemål også på VG1 studiespesialiserende. Det siste er vel og bra. Men siden norsk på VG1 og VG2 har blitt firetimersfag, er det strevsomt for oss norsklærere å sette tre karakterer.
Så hva mener jeg bør skje: Jeg hadde ikke trodd jeg skulle si dette, men jeg synes faktisk at det holder med én skriftlig karakter i norsk. Men sidemålsundervisninga bør ikke ut av norskfaget. Slik jeg ser det kan man da liksågodt oppheve jamstellingsvedtaket og gjøre nynorsk til minoritetsspråk. (Og ja, jeg setter dette litt på spissen)
Enig i det du skriver her, Johanne. Kjepphesten min har lenge vært at det ikke er nynorsk eller sidemål som er det store problemet, men det at alle elevene våre kommer med nedarvede fordommer mot nynorsk. Jeg har oppfordret foreldre om ikke å snakke nedlatende om nynorsken hjemme, og at de heller ikke trenger å si at de aldri har hatt bruk for det etter endt skolegang. Som du skriver er det mye vi aldri får bruk for utenfor klasserommet, men det er vel ikke bortkastet for det? Håpet mitt er likevel at noen snart skal fatte et vedtak om en enkelt skriftlig karakter i norsk!
SvarSlett