Prosjekt leseglede!

Akkurat nå er jeg veldig opptatt av to ting i norsktimene. Det ene er skrivegleden og den andre er leselyst. Skrivinga skal jeg komme tilbake til i en egen bloggpost, nå skal jeg fortelle litt om leseprosjektene mine. I år har jeg to førsteklasser - i den ene er jeg i gang med et bokprosjekt, og vi skal i gang i den andre. I den forbindelse leser jeg masse - jeg sluker bøker i håp om å finne noe som kan engasjere og kanskje vekke lesegnisten hos en elev som ikke leser så mye fra før. For min egen del har jeg fått utvida horisonten og lest sjangre jeg egentlig trodde jeg ikke likte. Disse bøkene havna på  det første prosjektet mitt:

Muleum (Erlend Loe)
Dødslekene (Suzanne Collins)
Turneren (Knut Faldbakken)
Bli hvis du kan, reis hvis du må (Helga Flatland)
Flaggermusmannen (Jo Nesbø)
Utsikt til paradiset (Ingvar Ambjørnsen)

Elevene fikk velge ganske fritt, men helst ville jeg ha fem elever per bok. To bøker på denne lista pekte seg raskt ut som favoritter - Flaggermusmannen og Dødslekene. Og fordi jeg tenkte at det viktigste er at de leser noe de har lyst til å lese, så bestemte jeg meg for å være fleksibel. Helga Flatlands bok vekka også en del nysgjerrighet, så jeg er spent på hva  elevene synes om den.

Siden jeg skal ha et nytt leseprosjekt i en annen klasse, tenkte jeg å jobbe videre med lista over bøker. Til den andre klassa har jeg starta med en kartlegging av hva slags lesere elevene er og hva de liker å lese. Krim og fantasy er det som står tydeligst ut. Men en del ønsker også å lese litt triste bøker som "Idas dans". Neste leseliste kommer til å bli lengre for enda større fleksibilitet. Jeg tenker at klassesett egentlig er litt dumt på Vg1, mange elever har nesten aldri lest en bok - og da er det bedre å finne noe for enhver smak. Jeg har dette skoleåret et tett samarbeid med bibliotekarene på skolen. Og her har jeg fått masse god hjelp! Nå er jeg spent på hvordan bøkene mottas i neste klasse. På den lista står blant annet krim av Thomas Enger. Dødslekene er fortsatt med (den er veldig populær) og den nye svenske fantasyboka Sirkelen. Jeg er spent på neste runde.

Tanken min bak dette prosjektet er også at flere elever skal lese samme bok sånn at de kan diskutere den, og så vil jeg ha flere bøker representert i klassen slik at elevene evt. kan anbefale til hverandre. Arbeidet skal munne ut i en fagsamtale/ litterær samtale der jeg tar ut elever som har lest samme bok og har en diskusjon om tema, miljø og persongalleri. Her skal elevene jobbe med konkrete oppgaver på forhånd som forberedelse.

Jeg håper dette vil fungere, og skal selvsagt komme tilbake til hvordan prosjektet går :)

http://www.flickr.com/photos/timypenburg/5022058073/ (via Creative Commons)

Konferanse om revisjon av norskfaget 7/11 - noen tanker, men ingen oppsummering

Etter dagens konferanse om revisjon av læreplanen i norsk på lærernes hus i Oslo, så tenker jeg litt på framtida til faget og om vurdering - siden det er alt jeg tenker på for tida..

Det snakkes om å slanke faget, men hva skal ut? Ikke den europeiske litteraturen, ikke sammensatte tekster , ikke sidemål… egentlig vil vi ha inn mer grammatikk faktisk, mer om det nordiske språkfellesskapet og mer fokus på tekstarbeid. Jeg er usikker på om dette regnestykket går opp.

Det sagt er det en spennende debatt vi går inn i. Nå i første omgang skal timetallet på yrkesfag opp til debatt.

Forslaget er 2+4+8 eller 4+2+8. Målsetningen er å få til mer yrkesretting av norskfaget. Jeg er i tvil om det er rett å øke timetallet i norskfaget de første to åra, mange av YF-elevene mine ønsker seg ikke MER norsk, men mer rom for yrkesretting, det vil iallfall jeg gjerne ha.

Videre forstår jeg det slik at i arbeidet med en revisjon av den eksisterende læreplanen, ligger en diskusjon om å redusere antallet karakterer i faget. Forslaget går på innføre én karakter med alle tre nåværende disipliner innbakt. Dette er jeg usikker i forhold til. Muntlige og skriftlige ferdigheter er nokså forskjellige i natur. Og i min erfaring som norsklærer, er ofte karakterene her sprikende. En elev kan fint ha fem i norsk muntlig og tre i norsk hovedmål og sidemål. Skal den eleven ha fire i norsk da?

At norsklæreren retter mye, er en kjent sak. Og ja, når vi skal karaktersette tre disipliner på ett fag med fire uketimer, så blir det mye vurdering for elev og for lærer. I dag fikk vi høre leder i Elevorganisasjonen, Andreas Borud, fortelle om det han kalte prøvepress. Det mener han er at elevene alltid har press på seg om at de blir vurdert, alt som presteres i norskfaget teller. Derfor er det ikke rom for å prøve ut sjangre eller eksperimentere med ulike framføringsformer. Norsklæreren må innhente en 6-9 karakterer hver termin i faget for å få nok grunnlag for de tre karakterene.  For å lette på dette, ser jeg at to karakterer iallfall bør være en god løsning. I tillegg må norsklæreren antakelig endre vurderingspraksis noe. Elevene mine etterspør prossessorientert arbeid - de vil ha sjansen til å forbedre en tekst. Kanskje må vi jobbe på en annen måte? Kanskje setter vi for mange karakterer? Kanskje elevene kan fullføre det skriftlige sidemålet på Vg2? En kursdeltaker i dag foreslo å øke timetallet i norsk på SSP til 6+6+6. Da får vi bedre tid og mer ro i faget.  Borud poengterte også at norskfaget er et dannelsesfag og at dannelsen ikke kan vurderes som sådan. Dette er det viktig å huske på. LNUs landskonferanse  til våren skal blant annet handle om dette.

Jeg tenker - tre karakterer i faget gjør at vi stadig styrer med å etablere situasjoner der elevene skal vurderes. Og er dette egentlig vurdering for læring? Eller er det vurdering for karakterer? Er dette vurdering for at læreren skal ha ryggen fri når terminkarakteren skal settes? Må vi vurdere det eleven gjør hele tida? Kan han av og til få lov til å vurdere seg selv også - og uten å få fasiten fra læreren og en karakter slengt tilbake?

Og nå beveger jeg meg unna det som egentlig var tema for konferansen i dag, men dette med vurdering er så viktig, og uavhengig av antall karakterer mener jeg det er noe vi kan ta tak i her og nå.

Og jeg tenker at vi må snakke med elevene om dette, om vurdering, om norskfaget, om hva som skal læres og hvorfor og hvordan. Og før jeg skriver meg mer ut på viddene her, så avslutter jeg bloggposten og  formulerer heller en ny post om mulige skisser til gjennomføring av vurdering i norskfaget som kanskje kan gi bedre læring.

Noen flere tanker om vurdering

Nå sitter jeg i starten på en nynorskbunke som skal rettes i Markin. Jeg leter etter knapper, markerer og trykker - igjen og igjen. Statistikken er super - men for en tid det tar! Og så er det laste ned og laste opp - og ingen steder ser jeg på samme skjermbilde hvordan eleven gjorde det sist gang. Jeg er usikker på om det er verdt det.

Bjørn Helge Græsli blogga om dette i går, og jeg synes det virker veldig spennende å forsøke ut for eksempel Evernote, men jeg er redd jeg sliter meg ut på det.  Og så er det nok en plass for meg å elevene å logge inn for å ta vurderinga på. Jeg tenker at til prosessorientert arbeid er en sånn løsning ypperlig, men så må jo alt til syvende og sist inn i its learning, og jeg synes at det blir for mange omveier.

Akkurat nå vurderer jeg følgende: Hver elev skaffer seg en fysisk gammaldags mappe - i den mappa er de utskrevne for hånd ferdigretta tekstene. Sluttkommentaren (som får igjen sin opprinnelige lengde) skrives på its learning rett i kommentarfeltet der, istedet for på selve tekstene. Elevens egenvurdering: I en egen oppgavemappe på its learning som stadig settes i modus "ikke godkjent, lever på nytt" slik at eleven fortsatt kan skrive der så snart en ny tekst er innlevert.

Men det er jo ikke denne veien vi skal, er det vel?