Hvorfor fjerne sidemålsstilen?

I Aftenposten i dag kunne jeg lese et avisinnlegg der innskriver ønsker at sidemålsstilen skal fjernes.

Jeg er ingen avisskribent, men jeg tenkte å forsøke meg på en liten forsvarstale for sidemålsstilen her på bloggen. Først og fremst føler jeg er det viktig å understreke at sidemål faktisk ikke er det samme som nynorsk. Og igjen - det er nynorsken elever og en del lærere vil til livs, ikke sidemål som sådan, slik jeg oppfatter det. Jeg synes det er viktig å ha orden på begrepene her. Når elevene mine snakker om "norsk" og "nynorsk", så korrigerer jeg dem. Når elevene mine snakker om hvor få som "snakker nynorsk" så korrigerer jeg dem. Jeg synes holdningsarbeidet er viktig her, og det er viktig for elevene å få en forståelse av at det finnes nynorskelever i dette landet som IKKE klager over at de må lære sidemålet sitt. Og argumentasjonen "de er så få og vi er så mange" holder bare ikke mål i forhold til jamstellingsvedtaket av 1885.

Så kan man spørre seg om det er nødvendig med vurdering i skriftlig sidemål i skolen. Elevproblematikken - hvis jeg kan kalle den det - knytter seg her mest til nynorsk som sidemål. Er det krise om bokmålselevene avslutter 13 års skolegang uten å kunne uttrykke seg på nynorsk? Nei, sikkert ikke. BRUKSverdien er kanskje ikke så stor. Men jeg har jammen ikke hatt så mye bruk for andregradslikninger heller jeg, da. Det er mye kunnskap man får i skolen som kanskje ikke har direkte overføringsverdi i forhold til konkret senere bruk. Mange elever kommer heller aldri til å beskjeftige seg med diktanalyse etter russetida heller

MEN jeg mener elevene blir bedre skribenter av å kunne uttrykke seg på både bokmål og nynorsk. Nynorsk er et mer muntlig skriftspråk enn bokmål, og jeg tror man kan dra fordel av å beherske flere uttrykksmåter. Det mener jeg bestemt nynorskopplæringa og bokmålsopplæringa bidrar til. Jeg merker også at bokmålselever klager over at det er vanskelig å lese nynorsk. Jeg tviler på at innstillinga blir mer positiv til å lese nynorsk dersom de ikke får opplæring i målformen.

Men altså: første spiker i kista er satt for sidemålsopplæringa: Sidemål har blitt trekkfag til eksamen i VG3. Parallellt med dette er det innført egen karakter i sidemål også på VG1 studiespesialiserende. Det siste er vel og bra. Men siden norsk på VG1 og VG2 har blitt firetimersfag, er det strevsomt for oss norsklærere å sette tre karakterer.

Så hva mener jeg bør skje: Jeg hadde ikke trodd jeg skulle si dette, men jeg synes faktisk at det holder med én skriftlig karakter i norsk. Men sidemålsundervisninga bør ikke ut av norskfaget. Slik jeg ser det kan man da liksågodt oppheve jamstellingsvedtaket og gjøre nynorsk til minoritetsspråk. (Og ja, jeg setter dette litt på spissen)

Blogging på skolen

Her er powerpointen jeg går gjennom på bloggkurset.

Blogging på skolen

View more presentations from Johanne Nordhagen.

U-prisen til Landet under isen

Eg er alltid på jakt etter gode bøker på nynorsk som passar for elevane. I år har det kome ei som er veldig god - nemlig Landet under isen, skrive av Lars Mæhle. Boka er tjukk, men ho er svært spennande, og eg trur at mange elevar både i ungdomsskulen og i vidaregåande vil like ho. Boka fikk også den gjeve U-prisen nå nylig.

Her er eit utdrag frå boka

Eg vil seie at dette er ei blanding mellom krim og fantasy, på mange måtar minnar boka litt om "Ringenes herre" lagt til Noreg. Så for unge fantasyfantastar burde dette vere ei bok som passar dei godt.

Elles har eg i vår hatt elevar som har lesi "Saman er ein mindre aleine" av Anna Gavalda og "Nød" av Are Kalvø, og desse bøkene har også blitt godt likt av elevane. Hurra for gode bøker på nynorsk. Nå gjenstår det berre å få femåringen min hekta på Tonje Glimmerdalen.

Eg må også få reklamere for skulebiblioteket sin nye blogg! Hamar katedralskule har superbibliotekarar med eigen blogg. Her er det berre å følgje med for bok- og filmtips! Gratulerer med bloggen: http://www.superbibliotekarene.blogspot.com/

Bokproblem

Dagbladet

Samskrivingsverktøy

Nå har jeg eksperimentert litt med forskjellige samskrivingsverktøy. Dette er et verktøy elevene liker veldig godt, og spesielt Etherpad. Etherpad forsvinner i morgen, 14. april. Så vi får satse på at klonen www.typewith.me holder stand

I dag testa jeg its learnings prosessorienterte dokument. Jeg kan ikke se at det oppfører seg så veldig annerledes som en diskusjon. Kanskje den kan sammenliknes med Edmodo og diskusjonsfunksjonen der, men Edmodo er mer fancy og har et ryddigere utseende. Elevene likte ikke verktøyet i its learning så godt etter at de hadde brukt Etherpad.

Så prøvde vi google Docs. Det virker som om man må ha en gmail-konto for å skrive, iallfall kunne jeg ikke bare poste lenken til dokumentet på its learning og be elevene skrive. Det virka som de måtte inviteres via e-post. På en måte er jo dette tryggere enn de åpne dokumentene som etherpad/typewith.me. Men jeg opplevde det som tungvint, og vi ga opp "eksperimentet" ganske raskt.

Chatten i Etherpad/typewith.me har jeg nevnt før. Elevene synes det er veldig kult i starten, men etter hvert har de sett at de egentlig har god bruk for den. Tenk at de skal produsere en tekst sammen, da kan de diskutere hva som skal med i teksten i chatten - eller diskutere andre ting i forhold til oppgava uten å ta "praten" i selve dokumentet. Jeg synes ikke den chatten er så dum. En annen fordel med de åpne dokumentene, er at elevene lett kan dele lenkene seg i mellom og komme inn på dem seinere.

Samskrivingsdokumenter oppleves som veldig nyttig av elevene

Sosiale Medier Og LæRing

Her er min presentasjon fra IKT fagdag på Høgskolen i Hedmark 7. april 2010

Sosiale Medier Og LæRing

View more presentations from Johanne Nordhagen.

Å sette karakterer i norskfaget

Omsider nærmer jeg meg slutten på underveisevalueringa i de to norskklassene jeg har. Jeg er alt for langt ut i semesteret for ei slik evaluering, kjenner jeg. Men det blir en slags siste dytt til elevene foran den siste prøvesituasjonen før terminslutt. Jeg får se slik på det.

Lærere ved Elvebakken vidaregående skole har laga et opprop på Facebook om norsklærerens arbeidsmengde. Og dette kjenner jeg som norsklærer OG ELEVENE på kroppen. Jeg tenker at en terminkarakter bør bygge på minst tre vurderinger med karakter. For norskfaget på VG1 Studiespesialiserende betyr det 9 vurderingssituasjoner i terminen. NI! Og helst skal elevene ha muntlige individuelle framlegg. Nå skal jeg teste ut innspilling av lydopptak i its learning, da bruker vi mindre undervisningstid i det minste. Å legge opp til ni vurderingssituasjoner i terminen er krevende for meg og elevene. Vi mister mye undervisningstid til prøver. Jeg lar elevene skrive korte tekster, men det er de ikke særlig fornøyde med, ikke jeg heller egentlig.

Når verker jeg ganske sur her, jeg synes jo faktisk at jeg har den beste jobben i verden. Men jeg skulle ønske jeg ikke måtte sette tre karakterer per termin i firetimersfaget norsk. (Ikke to på totimersfaget på yrkesfag heller).

En ting er læreren sin arbeidssituasjon, men jeg tror at elevene blir lei norsk fordi de skal vurderes så ofte. Og jeg skjønner dem godt! Arbeidsmengden blir stor sammenlikna med størrelsen på faget i timetall.

Grunnen til at underveisevalueringa mi kommer så seint, er at jeg synes jeg må ha to karakterer i hver "del" av faget før det liksom er vits i å si hvor eleven ligger an karaktermessig. Og det er først nå jeg har klart å få til seks evalueringssituasjoner.

Nå blei jeg mer surmaga enn jeg burde være. Jeg er glad for desember i morgen. Desember er en veldig koselig måned på skolen, og fortsatt er det ganske lenge til terminoppgjøret.