Jeg er så imponert over leseklassen min! Vi er altså en av ni juryklasser for Ungdommens kritikerpris
Elevene leser og leser og vil snakke om bøker. Og jeg er fascinert av at det går an å få dem til å lese så mye. Vi er jo langt fra i mål, men dette ser bra ut!
Bibliotekarene på jobben er så entusiastiske, og diskuterer bøkene på bakrommet med meg (siden jeg ikke kan si hva jeg synes til elevene). Og de oppmuntrer elevene og er med i norsktimene.
Superbibliotekarene på Hamar katedralskole altså, makan til flotte kollegaer!
Denne uka har vi gjennomført første runde med boksamtaler. Det har vært veldig interessant å høre hva elevene tenker om bøkene. De har helt andre perspektiver og innfallsvinkler enn oss som har levd litt lenger. Men elever har kloke tanker om bøkene.
Jeg ser at lesehastigheten øker hos en del, det er morsomt å følge elevenes leseprosess. Sjøl runder jeg snart bok nummer sju. Men som en elev sa til meg: "Du leser nok ikke så nøye som oss" - og det tror jeg stemmer. Dette er elever som tar jobben sin på alvor. De nominerte forfatterne burde føle at de er i trygge hender.
Stuebordet mitt en helt vanlig kveld (kaffe og sjokolade er fast følge)
Jeg gleder meg til tirsdag. Da skal elevene snakke om "Leve posthornet" av Vigdis Hjorth og "Jeg nekter" av Per Petterson.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar