Hvordan bruke LMS på en god måte?

Da jeg starta å jobbe i 2002, starta skolen jeg jobba på opp med LMS. Jeg tok det raskt i bruk, og syntes det var veldig kjekt å kunne kommunisere med elevene over nett. Siden har jeg vært litt av og på i interessen. Jeg har erfaring med både its learning og Fronter. Men nå bruker vi its learning ved min skole. Utfordringa er å holde elevene der framfor andre steder. Jeg synes det fort blir mye klikking og leting for elevene, og jeg skjønner at de blir frustrerte over dette:



Jeg har blitt flink til å bruke Planleggeren i its learning og legge relevante lenker der. Men "Se i planleggeren" kan av og til også være en forvirrende beskjed, har jeg merka. 

Etter itslearning-brukerkonferansen i Bergen for et par uker siden, har det blitt mange sene arbeidskvelder. Jeg har nemlig endra og ordna på alle fagsidene mine i its learning. Og nå skal jeg forsøke å vise hvilke verkøty jeg synes er spesielt relevante og gode å bruke. Jeg har heldigvis veldig fleksible og greie elever som dessuten begynner å bli vant til min krumspring på nettet (jeg har hatt alle elevene mine i to år nå).

Så her kommer fire ting som jeg for tida jobber med i its learning

• Prinsippet om at elevene ikke skal lete - sideverktøyet
• Embedding
• Undersøkelser
• Elevene produserer innhold. 

 1. Elevene skal ikke lete. 
Mappene er til læreren - sida er til eleven.


Når elevene mine i kommunikasjon og kultur skal øve til eksamen, skal de bare klikke på bildet jeg har lagt inn som hyperkobling, så kommer de dit de skal. Mappene til venstre er min jobb å håndtere, ikke elevenes.

Dette prinsippet snakket Bjarte Berntsen om på itslearningkonferansen. Og elevene mine ser faktisk veldig glade ut av at jeg hyperkobler mer. Bilder er dessuten veldig effektivt. Og visuelt er det mer innbydende. For hvordan skal elevene vite om de skal gå til siden "øve til eksamen" eller "eksamensmappe" i trestrukturen hvis jeg bare sier det? Jeg er sikker på at mange elever ramler ut av timen og its learning allerede der.

Bjarte Berntsen snakka også om å bygge sider rundt temaer. Sånn at timen er en plass. Sideverktøyet har jeg virkelig fått øynene opp for nå. Og sånn ser det ut når mine vg2-elever nå klikker på bildet jeg har illustrert tekstboksen "romantikken" med på norskdashbordet - da kommer de til denne siden:




Her har de alt de trenger! Neste time skal vi jobbe med Alvekongen av Goethe. Og jeg har laga oppgaver. De finner elevene i denne boksen over til høyre sammen med youtubefilmene som hører til. Å legge til tekstbokser med rikt innhold gir deg muligheten til å skreddersy sida til behovet ditt. Når jeg attpåtil fikk til å lage lenker herfra til elementer i trestrukturen, blei det virkelig bra. Geniale greier, og det ser så profft ut.



2. Embedding
Jeg har dette skoleåret brukt gloselæringsprogrammet Quizlet mye. Men når jeg ber elevene gå ut av its learning og inn på en side, så hender det jo at de fader ut av hele tysktimen.. Stor var gleden da Bjørn Helge Græsli fortalte på itslearningkonferansen at Quizlet kan embeddes i its learning.
 

Ulempen er at elevene ikke får logga inn, og når konkurransemomentet forsvant, så forsvant litt av moroa. Men om de finner alle tyskgreiene på en plass, så bruker de kanskje Quizlet mer når de øver på glosene.

Jeg øver meg på embedding. Mye blir krøll enn så lenge, men en god del får jeg til. Og embedding er morsomt. Det er jo supert når man bruker omvendt undervisning, for eksempel.

3. Undersøkelser
I møte med Anne Cathrine Gotaas og Ingunn Kjøl Wiig i fjor vår, fikk jeg opp øynene for undersøkelsene. Det er jo intet mindre enn en genial måte å innhente informasjon på en enkel og rask måte. Men i tillegg kan man jo bruke undersøkelsene til ting som ikke egentlig er undersøkelser. Jeg lot tyskelevene svare på "Fragen zum Text" i en undersøkelse. Hvert spørsmål var et spørsmål fra boka. Og vips kunne jeg ta alle svarene anonymt opp på prosjektor, og så gikk vi på jakt etter setninger som var gode og kommenterte eventuelle feil. Jeg har nemlig lært at det er litt dumt å stille åpne spørsmål i tester - for da må jeg jo inn og rette manuelt hver test. Når jeg bare vil se AT elevene har gjort et arbeid, en lekse for eksempel, men ikke vil ha det i vurderingsboka, så er en undersøkelse veldig praktisk. I tillegg kjører jeg evalueringer av undervisningsopplegg og liknende i undersøkelser. Verktøyet gir deg raskt mye informasjon.

Eksempel: Hvilken karakter fikk du på prøva og hvilken mente du at du fortjente?

I vurderingsarbeidet har jeg gjennom hele året brukt loggfunksjonen i arbeidsmappa. Etter elevene har gjort et arbeid, logger de og vurderer seg selv. Og så svarer jeg på loggen. Da er underveisvurdering dokumentert - vi har hatt skriftlig dialog om progresjon i faget.

4. La elevene legge til innhold
På Del og bruk-konferansen i Sandvika i høst, hørte jeg Jonny Eriksen snakke om å gi elevene grønn pluss. Jeg prøvde det, men delvis uten hell. Og nå skjønner jeg jo hvorfor. Så fort de må lete i mappene etter den plassen hvor de har den der grønne plussen, så er de jo "lost in space".

Men grønn pluss er jo strålende for eksamensrepetisjon. For hvorfor skal jeg lage notater til alle kapitlene, når elevene kan produsere innholdet sjøl? På VG2-yrkesfagnorsksida  for eksamensrepetisjon, kan elevene klikke på bildet av mappa for å komme til mappa.


Og når de klikker, så kommer de rett hit:


Når de så legger elementene i mappa, må jo jeg få det inn på sida seinere. Men som sagt, mappene er min jobb.  Elevene har forresten gruppevis fått beskjed om å lage en test til hvert tema, et notatark + notere hvor i boka man kan lese og en powerpoint/prezi. Det å trene på å lage en presentasjon sånn før eksamen, er jo ganske lurt.

Jeg er så fornøyd med disse "finessene" - og gleder meg allerede til nytt skoleår og til å starte å bygge opp fagsider på nytt.