Sidemålsopplæringa - en hjertesak.

Jeg vil si at jeg i min norsklærervirksomhet har to hjertebarn, det ene hjertebarnet er bruk av digitale verktøy i undervisninga. Dette har jeg vært opptatt av siden Siri Lundin Keller demonstrerte testverktøyet"hot potatoes" på tysk fagdidaktikk i 2001. Siri Kellers lenkesamling er fortsatt en kjempeinspirasjon for meg når jeg underviser i tysk.

Men jeg skulle si noe om det andre hjertebarnet mitt som norsklærer, og det er sidemålsundervisninga, og jeg tenker på nynorsk som sidemål. I 2006 leverte jeg ei hovedfagsavhandling om lærerstudenters holdninger til nynorsk som sidemål i skolen.
Det er kanskje kontroversielt å hevde det, men jeg tror at lærerholdninga er viktig i sidemålsopplæringa. Og det er det utgangspunktet jeg hadde for hovedoppgava mi.

Men i likhet med mange norsklærere møter jeg motstand hos elevene i klasserommet, og jeg grubler en god del over hvordan man kan tilrettelegge sidemålsopplæringa slik at elevene faktisk blir bedre til å skrive på sidemålet sitt. Jeg snakker om nynorsk som sidemål nå, for det er dette som oppleves som "problematisk" i hovedsak. Jeg mener det er mulig å gjøre elevene gode, og jeg mener at det går an å gjøre elevene mer motiverte. Først og fremst synes jeg nynorskopplæringa for bokmålselever er viktig fordi de generelt blir bedre til å skrive når de behersker sidemålet sitt. Hvis jeg får motivasjonen på plass, så tenker jeg at elevene kan bli bedre.

Så, hva skal til da? Jeg tenker at følgende er viktig:

• Elevene må forstå historisk hvorfor vi har to skriftspråk.
• Bokmålselevene må møte relevante tekster på sidemålet sitt - relevante tekster kan være gode blogger, spennende bøker, morsomme tekster, tegneserier. (Jeg elsker Vesaas, men jeg ser at Vesaas ikke helt er veien å gå)
  
• Nynorskundervisninga må ikke isoleres fra faget forøvrig. Reine grammatikktimer er ikke spennende. Nynorskundervisninga MÅ kobles på et emne eller fler. Isolering av nynorskundervisninga gir signaler om at nynorsken er en mindre viktig del av norskfaget.
  
• Elevene må få anledning til å skrive morsomme tekster på nynorsk, jeg tenker rett og slett at det er lurt å spare noe av det morsomme til nynorsken. Mine VG1-elever skal skrive sin første bloggpost i år på nynorsk.
  
• Nynorsk må ha en sentral plass i norskfaget gjennom alle åra på videregående. Helst bør man lese tekster hver uke, gjerne skrive litt hver uke også.
  

Og nei, det er ikke sikkert at elevene får direkte bruk for å kunne skrive nynorsk. Kanskje de aldri får et brev de skal svare på på nynorsk - selv som ansatt i offentlig tjeneste. Men norskfaget er også et dannelsesfag. Og heldigvis skrives det ennå masse bra tekster på nynorsk. Om man har en grei holdning til dette skriftspråket, så kanskje man velger å lese romanerog avisarktikler til tross for at de er skrevet på nynorsk. (Ja, for det ryktes nemlig at enkelte vegrer seg mot å lese tekster på nynorsk) Og kanskje utvider man ordforrådet sitt og blir en bedre skribent fordi man har kunnskap om språkføringa på nynorsk, som jo faktisk er noe annerledes enn bokmål. Så jeg tenker ikke først og fremst på å skape nynorskskribenter, men tolerante lesere og folk med gode skriveferdigheter. Og det mener jeg at jeg kan få til gjennom å gi elevene positive holdninger til nynorsk som sidemål.

(Bilde: Ivar Aasen, radert av Johan Nordhagen i 1896 - http://www.snl.no/.bilde/Aasen%2C_Ivar_(portrett))

Edmodo - mikroblogg i undervisninga

Nå har jeg testa ut verktøyet Edmodo. På mange måter likner Edmodo på Twitter, men Edmodo har den fordelen at det ikke er så åpent. I Edmodo kan man registrere seg som lærer og så kan man lage en gruppe. Denne gruppen har en kode. Og når elevene registrerer seg, så kan de søke medlemskap i gruppa ved å skrive inn koden.

Så er vi alle i samme gruppe, og jeg kan poste oppgaver eller emner til diskusjon til elevene. Og så skriver de i gruppa. Svarene legger seg under hverandre. Jeg som lærer, kan "tagge" eller merke dem, slik at jeg kan lage oversikt over temaene som diskuteres.

I dag ville jeg at elevene skulle foreslå spørsmål til en test jeg skal lage i its learning. Dette var i en påbyggklasse i norsk, og til nå har vi gjennomgått emnene norrøn litteratur, renessansen og språkhistorie 1100-1600. Elevene posta spørsmålene sine, jeg tagga dem underveis
Oversikten min så til slutt slik ut:

Tags

• norrøn litteratur (8)
• norrønt språk (3)
• Renessansen (6)
• språk 1500 (1)
• uvesentlig (7)

Videre kunne jeg klikke på "norrøn litteratur" og få opp alle spørsmålene samla under dette emnet. Ulempen her er at elevene ikke får opp denne tagoversikten, det hadde vært en fordel, mener jeg.

Jeg ser at en fordel med dette systemet er at det ikke er noe begrensning på hvor mye man kan poste, slik som det er i twitter (140 tegn). I denne sammenhengen jeg brukte det i dag, så var det OK at elevene ikke hadde en slik begrensning. Men i andre sammenhenger kan det derimot være et poeng at elevene skal komprimere postene sine.

Jeg tenker at det er mange muligheter med dette verktøyet i norskfaget. Elevene syntes det var morsomt å prøve det. Og jeg ser fram til å utforske dette nærmere.

Markin, blogging og youtube

Ja, jeg driver på da. Nå har jeg retta mine første tekster i programmet Markin. Jeg er spent på elevenes reaksjoner. Men jeg synes jeg fikk opp tempoet litt etter de første tekstene. Dette året skal jeg forsøke å rette mest mulig digitalt, det blir spennende. Jeg er også i gang med de første elevbloggene. Kommunikasjon- og kulturgruppa mi har såvidt starta. Elevene er iallfall motiverte. Nå gleder jeg meg til Araknia på Trysil seinere i uka. Det digitale skoleåret mitt er i gang, krevende, men morsomt.


Nå har jeg lært å legge til en Youtubesnutt, tror jeg. Det skal jeg forsøke nå - takket være del og bruk fikk jeg svar på hvordan jeg skulle gjøre det. Det er supert med gode nettkollegaer!


Så, da skulle jeg ha lenka til litt fin musikk for å teste. Men får jeg det til? Neida.... nå nærmer det seg midnatt, så jeg tror kanskje det ikke kommer så mye godt ut av at jeg prøver dette 20 ganger til. Det er ikke det at jeg ikke liker en utfordring altså...