Å sette karakterer i norskfaget

Omsider nærmer jeg meg slutten på underveisevalueringa i de to norskklassene jeg har. Jeg er alt for langt ut i semesteret for ei slik evaluering, kjenner jeg. Men det blir en slags siste dytt til elevene foran den siste prøvesituasjonen før terminslutt. Jeg får se slik på det.

Lærere ved Elvebakken vidaregående skole har laga et opprop på Facebook om norsklærerens arbeidsmengde. Og dette kjenner jeg som norsklærer OG ELEVENE på kroppen. Jeg tenker at en terminkarakter bør bygge på minst tre vurderinger med karakter. For norskfaget på VG1 Studiespesialiserende betyr det 9 vurderingssituasjoner i terminen. NI! Og helst skal elevene ha muntlige individuelle framlegg. Nå skal jeg teste ut innspilling av lydopptak i its learning, da bruker vi mindre undervisningstid i det minste. Å legge opp til ni vurderingssituasjoner i terminen er krevende for meg og elevene. Vi mister mye undervisningstid til prøver. Jeg lar elevene skrive korte tekster, men det er de ikke særlig fornøyde med, ikke jeg heller egentlig.

Når verker jeg ganske sur her, jeg synes jo faktisk at jeg har den beste jobben i verden. Men jeg skulle ønske jeg ikke måtte sette tre karakterer per termin i firetimersfaget norsk. (Ikke to på totimersfaget på yrkesfag heller).

En ting er læreren sin arbeidssituasjon, men jeg tror at elevene blir lei norsk fordi de skal vurderes så ofte. Og jeg skjønner dem godt! Arbeidsmengden blir stor sammenlikna med størrelsen på faget i timetall.

Grunnen til at underveisevalueringa mi kommer så seint, er at jeg synes jeg må ha to karakterer i hver "del" av faget før det liksom er vits i å si hvor eleven ligger an karaktermessig. Og det er først nå jeg har klart å få til seks evalueringssituasjoner.

Nå blei jeg mer surmaga enn jeg burde være. Jeg er glad for desember i morgen. Desember er en veldig koselig måned på skolen, og fortsatt er det ganske lenge til terminoppgjøret.

Jeg kjenner igjen skrifta di

En konsekvens av at elevene skriver alt på PC, er at jeg ikke lenger veit hvordan håndskrifta deres ser ut. "Jeg kjenner igjen skrifta di" pleide jeg å si når de hadde glemt å føre på navn, for jeg kjente jo skrifta. I år veit jeg ikke hvordan en eneste av mine elever skriver. Det er litt rart.

Jeg har jobba en del med samarbeidslæring etter at vi blei kursa i dette da jeg jobba i Akershus fylkeskommune. Det er en veldig nyttig arbeidsmåte, men det jeg har lært, baserer seg jo på penn og papir. En oppgave jeg har pleid å gi, er en sånn som jeg tror heter "send et problem". Jeg har ikke sendt noe problem rundt, men jeg sender to dikt av Wergeland og to av Welhaven rundt, og så analyserer hele klassa. En gruppe noteter innspill på arket "Digtets aand", så sendes arket videre til neste gruppe på et gitt tidspunkt. Denne gruppa noterer videre. Når elevene sitter fysisk sammen, kan de få ulike roller - en skriver, en ser på språklige bilder, en ser på oppsett, en ser på typiske Welhaventrekk osv.

Nå tester jeg ut dette med etherpad. Elevene fikk tall fra en til fire, jeg oppretta fire Etherpader og la ut lenker til dem i its learning. Så skulle de skrive, alle enerne i samme dokument. Litt mer effektivt enn å ha en sekretær eller at alle skulle skrive på samme fysiske ark. Men litt mer morsomt også, spesielt når verktøyet er nytt. Etter en litt tøysete oppstart kom de fleste godt i gang.

Så veit jeg ikke hvordan håndskrifta til elevene ser ut lenger da, men jeg slipper også å miste slike ting som blir produsert av elevene i timen. Jeg slipper å ta vare på en haug med ark for elevene, og det beste av alt: De kan finne det igjen når de skal forberede seg til eksamen.


Bilde: http://www.flickr.com/photos/olgamakarova/3945216026/

Sidemålsopplæringa - en hjertesak.

Jeg vil si at jeg i min norsklærervirksomhet har to hjertebarn, det ene hjertebarnet er bruk av digitale verktøy i undervisninga. Dette har jeg vært opptatt av siden Siri Lundin Keller demonstrerte testverktøyet"hot potatoes" på tysk fagdidaktikk i 2001. Siri Kellers lenkesamling er fortsatt en kjempeinspirasjon for meg når jeg underviser i tysk.

Men jeg skulle si noe om det andre hjertebarnet mitt som norsklærer, og det er sidemålsundervisninga, og jeg tenker på nynorsk som sidemål. I 2006 leverte jeg ei hovedfagsavhandling om lærerstudenters holdninger til nynorsk som sidemål i skolen.
Det er kanskje kontroversielt å hevde det, men jeg tror at lærerholdninga er viktig i sidemålsopplæringa. Og det er det utgangspunktet jeg hadde for hovedoppgava mi.

Men i likhet med mange norsklærere møter jeg motstand hos elevene i klasserommet, og jeg grubler en god del over hvordan man kan tilrettelegge sidemålsopplæringa slik at elevene faktisk blir bedre til å skrive på sidemålet sitt. Jeg snakker om nynorsk som sidemål nå, for det er dette som oppleves som "problematisk" i hovedsak. Jeg mener det er mulig å gjøre elevene gode, og jeg mener at det går an å gjøre elevene mer motiverte. Først og fremst synes jeg nynorskopplæringa for bokmålselever er viktig fordi de generelt blir bedre til å skrive når de behersker sidemålet sitt. Hvis jeg får motivasjonen på plass, så tenker jeg at elevene kan bli bedre.

Så, hva skal til da? Jeg tenker at følgende er viktig:

• Elevene må forstå historisk hvorfor vi har to skriftspråk.
• Bokmålselevene må møte relevante tekster på sidemålet sitt - relevante tekster kan være gode blogger, spennende bøker, morsomme tekster, tegneserier. (Jeg elsker Vesaas, men jeg ser at Vesaas ikke helt er veien å gå)
  
• Nynorskundervisninga må ikke isoleres fra faget forøvrig. Reine grammatikktimer er ikke spennende. Nynorskundervisninga MÅ kobles på et emne eller fler. Isolering av nynorskundervisninga gir signaler om at nynorsken er en mindre viktig del av norskfaget.
  
• Elevene må få anledning til å skrive morsomme tekster på nynorsk, jeg tenker rett og slett at det er lurt å spare noe av det morsomme til nynorsken. Mine VG1-elever skal skrive sin første bloggpost i år på nynorsk.
  
• Nynorsk må ha en sentral plass i norskfaget gjennom alle åra på videregående. Helst bør man lese tekster hver uke, gjerne skrive litt hver uke også.
  

Og nei, det er ikke sikkert at elevene får direkte bruk for å kunne skrive nynorsk. Kanskje de aldri får et brev de skal svare på på nynorsk - selv som ansatt i offentlig tjeneste. Men norskfaget er også et dannelsesfag. Og heldigvis skrives det ennå masse bra tekster på nynorsk. Om man har en grei holdning til dette skriftspråket, så kanskje man velger å lese romanerog avisarktikler til tross for at de er skrevet på nynorsk. (Ja, for det ryktes nemlig at enkelte vegrer seg mot å lese tekster på nynorsk) Og kanskje utvider man ordforrådet sitt og blir en bedre skribent fordi man har kunnskap om språkføringa på nynorsk, som jo faktisk er noe annerledes enn bokmål. Så jeg tenker ikke først og fremst på å skape nynorskskribenter, men tolerante lesere og folk med gode skriveferdigheter. Og det mener jeg at jeg kan få til gjennom å gi elevene positive holdninger til nynorsk som sidemål.

(Bilde: Ivar Aasen, radert av Johan Nordhagen i 1896 - http://www.snl.no/.bilde/Aasen%2C_Ivar_(portrett))

Edmodo - mikroblogg i undervisninga

Nå har jeg testa ut verktøyet Edmodo. På mange måter likner Edmodo på Twitter, men Edmodo har den fordelen at det ikke er så åpent. I Edmodo kan man registrere seg som lærer og så kan man lage en gruppe. Denne gruppen har en kode. Og når elevene registrerer seg, så kan de søke medlemskap i gruppa ved å skrive inn koden.

Så er vi alle i samme gruppe, og jeg kan poste oppgaver eller emner til diskusjon til elevene. Og så skriver de i gruppa. Svarene legger seg under hverandre. Jeg som lærer, kan "tagge" eller merke dem, slik at jeg kan lage oversikt over temaene som diskuteres.

I dag ville jeg at elevene skulle foreslå spørsmål til en test jeg skal lage i its learning. Dette var i en påbyggklasse i norsk, og til nå har vi gjennomgått emnene norrøn litteratur, renessansen og språkhistorie 1100-1600. Elevene posta spørsmålene sine, jeg tagga dem underveis
Oversikten min så til slutt slik ut:

Tags

• norrøn litteratur (8)
• norrønt språk (3)
• Renessansen (6)
• språk 1500 (1)
• uvesentlig (7)

Videre kunne jeg klikke på "norrøn litteratur" og få opp alle spørsmålene samla under dette emnet. Ulempen her er at elevene ikke får opp denne tagoversikten, det hadde vært en fordel, mener jeg.

Jeg ser at en fordel med dette systemet er at det ikke er noe begrensning på hvor mye man kan poste, slik som det er i twitter (140 tegn). I denne sammenhengen jeg brukte det i dag, så var det OK at elevene ikke hadde en slik begrensning. Men i andre sammenhenger kan det derimot være et poeng at elevene skal komprimere postene sine.

Jeg tenker at det er mange muligheter med dette verktøyet i norskfaget. Elevene syntes det var morsomt å prøve det. Og jeg ser fram til å utforske dette nærmere.

Markin, blogging og youtube

Ja, jeg driver på da. Nå har jeg retta mine første tekster i programmet Markin. Jeg er spent på elevenes reaksjoner. Men jeg synes jeg fikk opp tempoet litt etter de første tekstene. Dette året skal jeg forsøke å rette mest mulig digitalt, det blir spennende. Jeg er også i gang med de første elevbloggene. Kommunikasjon- og kulturgruppa mi har såvidt starta. Elevene er iallfall motiverte. Nå gleder jeg meg til Araknia på Trysil seinere i uka. Det digitale skoleåret mitt er i gang, krevende, men morsomt.


Nå har jeg lært å legge til en Youtubesnutt, tror jeg. Det skal jeg forsøke nå - takket være del og bruk fikk jeg svar på hvordan jeg skulle gjøre det. Det er supert med gode nettkollegaer!


Så, da skulle jeg ha lenka til litt fin musikk for å teste. Men får jeg det til? Neida.... nå nærmer det seg midnatt, så jeg tror kanskje det ikke kommer så mye godt ut av at jeg prøver dette 20 ganger til. Det er ikke det at jeg ikke liker en utfordring altså...

Planarbeid

Da er skoleåret i gang, og årets planarbeid. På en måte klør jeg etter å detaljplanlegge alt, men grovplaner er nok mest hensiktsmessig i starten.

Alltid spennende å treffe nye elever, og i år skal jeg også prøve ut bloggverktøyet for alvor. Håper det blir godt mottatt! Skolen skifter læringsplattform til its learning, og nå gjelder det å lage et godt system for meg sjøl og elevene. Jeg navigerer fortsatt i jungelen av digitale verktøy.

Twitter er jeg helt på nett med nå. Delicious er jeg godt i gang med, blogg skal jeg fikse. Og så har jeg logga meg på wikispaces eller hva det nå heter. Det hadde vært veldig morsomt med et kurs i bruk av digitale verktøy, kjenner jeg. For jeg leser i blogger og plukker opp ett og annet herfra og derfra, men de fleste som blogger om den didaktiske virksomheten sin, er jo år foran meg i tankearbeid og utvikling av systemer. Heldigvis har jeg delogbruk. Men jeg støter stadig på små tekniske problemer og blir lykkelig hver gang jeg finner smørbrødlister over gode pedagiske verktøy på nettet.

Et lite sommerminne på bildet her. Blomstene har forlengst drukna i regnværet mens jeg var på ferie. Og nå står det noen stusselige, brune stemorsstubber igjen. Men høsten er fin den også. Og skolestart er alltid gøy!

Delicious, Twitter og Scrapbook

Jeg gleder meg allerede til neste skoleår. Jeg ser at det er utrolig mye spennende jeg kan få til, bare jeg lærer meg alle verktøyene skikkelig. Twitter begynner jeg å dra skikkelig nytte av nå - for et spennende og godt verktøy for læreren det er!

Scrapbook må jeg sjøl få dreis på før jeg for alvor introduserer det for elevene neste skoleår. Det blir en del timer foran PCen med testing av ulike verktøy. Delicious virker også veldig nyttig. Jeg må komme skikkelig i gang der også. Dette er jo så moro. Og så er det så spennende å se hva andre lærere driver med. Forhåpentligvis får jeg bidratt mer sjøl etterhvert også.

Blogginnlegg som "stiloppgave", eksamen og internett

Jeg tenker litt på eksamen og på det at elevene bør få mulighet til å skrive relevante tekster. I et oppgavesett jeg har delt ut til en yrkesfaggruppe nå, har jeg åpna for at elevene kan lage et blogginnlegg. Mange av elevene syntes det hørtes morsomt ut. Det blir jo mest en tøyseoppgave siden de må lage dokumentet i Word, men de får iallfall muligheten til å lage en sammensatt tekst. Jeg synes de burde få den muligheten til eksamen også. Men sånn sett burde de jo ha tilgang til internett under eksamen. Egentlig er det nokså kunstig å ikke ha tilgang til nettet under eksamen når elevene bruker nettkilder i de fleste oppgavene de løser til vanlig. Jeg bruker jo nettet hele tida sjøl.

Mange elever blogger allerede, og mye skrivetrening gir bedre skrivere. Hvis elevene synes denne formen for skriving er spennende, bør vi lærerne være der. Jeg prøvde ut Photostory i samme gruppa for noen uker siden, og dette likte de godt. Sammensatte tekster er gøy, men de bør jo få muligheten til å få vurdert de sammensatte tekstene sine skriftlig.

Akkurat et blogginnlegg tror jeg mange elever kan greie å få noe ut av, og samspill mellom det grafiske, bilde og tekst bør kunne vurderes. Men gjerne også til eksamen : )

Da hiver jeg meg på

Nå har jeg begynt å følge så mange lærerblogger, at jeg synes det er på tide å opprette en egen didaktisk blogg. Fagene mine er norsk og tysk. Og jeg underviser i videregående. Sannsynligvis vil jeg blogge mest om norskfaget, siden det er dette faget jeg som regel underviser mest i. Jeg har i flere år vært interessert i digitale hjelpemidler eller verktøy i undervisninga. Og jeg tenkte å bruke denne bloggen til å skrive litt om ting jeg gjør og tester ut. Jeg er spesielt opptatt av god sidemålsopplæring. I tysk har jeg nokså nylig vært på et genialt kurs http://www.kursveven.no/?marketplaceId=1498757&languageId=1&siteNodeId=8160639
og prøver ut det jeg lærte her med godt resultat! Elevene jobber som aldri før og får bedre karakterer. Jeg har også planer om å teste ut Photostory i tyskundervisninga. Det kan bli spennende. Jeg føler meg veldig i startgropa med å bruke digitale verktøy, selv om jeg har holdt på med det lenge. Men det har skjedd så mye på de to årene jeg har vært i permisjon med min yngste sønn også, så nå prøver jeg å ta igjen det tapte. Første skritt på veien - altså en blogg.