Johanne som 2.0-lærer skoleåret 2011/2012

Det er tid for en liten oppsummering av skoleåret. Jeg startet i august etter et år med permisjon. Og selv om jeg fulgte NKUL2011 på streaming og Twitter og forsøkte å henge med på alt nytt i permisjonsåret, så følte jeg at jeg hadde mye å ta igjen da skoleåret begynte. Nå når året nærmer seg slutten, så synes jeg kanskje litt synd på elevene mine som har blitt utsatt fra en litt ivrig digital lærer med eksperimenteringsiver. Men jeg har veldig sporty elever som henger med i svingene. Og her er noen av de digitale erfaringene mine for dette skoleåret.

FACEBOOK
Før jeg gikk ut i permisjon hadde jeg FacebookSIDER med noen av klassene mine. Det fungerte fint, og jeg oppretta en slik side med VG1-klassen min i norsk i løpet av året. Men elevene tipsa meg om at GRUPPE var bedre. Så vi oppretta en lukka og ikke søkbar FB-gruppe. Da slapp vi at uvedkommende meldte seg inn og så hva vi skreiv. FB-gruppa har blitt brukt ganske flittig den siste tida. Vi har jobba noe på Facebook i timen etter inspirasjon fra Liv Marie Schou som ofte har twitra om og vist hvordan hun bruker Facebook med elevene. I tillegg har det vært en OK informasjonskanal - både jeg og elevene er jo ofte pålogga, så vi kan lett nå hverandre. Selvsagt kan jo LMS tilby mange av disse funksjonene, men det ser ikke like oversiktlig ut der - og vi må innse at det er via Facebook elevene deler lenker og arbeid. De bruker det faktisk til læring også, og da synes jeg at jeg kan utnytte det som læringsarena. Jeg har oppretta Facebookgrupper med tre klasser nå. Og da jeg spurte den ene klassen om vi skulle fortsette med å bruke Facebook, svarte 90% av elevene ja.

GOOGLE DOCS
Jeg retta mye i retteprogrammet Markin skoleåret 09/10. Men jeg kjente jeg begynte å bli lei. Det var ikke så tidsbesparende som jeg først syntes. Og elevene satte seg ikke nok inn i rettefilene. Jeg hadde lyst til å jobbe prosessorientert, men hvordan? På Twitter (så klart) fikk jeg tips om bruk av Google Docs. Jeg vurderte ulike programmer som OneNote og Evernote, men kom fram til at Google docs var det beste verktøyet for å ha dialog med elevene om tekstene deres i selve teksten. Det opplevdes som veldig meningsfullt for meg å få direkte respons på mine kommentarer, jeg tror jeg blei bedre til å gi tydelige kommentarer av å se når jeg faktisk ikke blei forstått. Og jeg tror det var nyttig for elevene å ha denne dialogen med meg. Spesielt spennende var det å jobbe med novellesjangeren. Novelle er en veldig krevende sjanger, og det er vanskelig å forklare godt nok hva som gjør en god novelle. Og hva som gjør novella til bare en fortelling. Til slutt leste jeg mange gode noveller.

Jeg vil nok fortsette med å bruke Google docs til neste år. Men jeg må gjøre noe endringer, for elevene oppfatter det nok som litt "fritt" å få lang tid på å skrive en tekst. Ikke alle ville levere et sånt dokument, de ville skrive bare i word. (Gdocs tilbyr ikke samme retteprogram f. eks). Og da endte det med at mange elever kun fikk sluttkommentar og ingen vurdering i teksten. Og jeg sleit også med å få inn alt arbeidet til avtalt tid. Det er utfordrende å operere på flere arenaer. Jeg tror at jeg til neste år må involvere its learning mer i prosessen. Etter første skriveøkt skal elevene bekrefte i its learning at jeg kan lese, f. eks. Her kan jeg kanskje bruke undersøkelsesverktøyet. Aller helst vil jeg jo ha finessene til Google docs inn i its learning slik at elevene slipper å forholde seg til flere nettsteder enn nødvendig. Og det jeg ønsker meg er å kunne gå inn i et dokument (uten å laste opp og lagre - den prosessen der) og gi kommentarer som eleven kan svare på. Chatfunksjonen i gdocs er også super.


ONENOTE
For et genialt verktøy OneNote er! All undervisning i år er planlagt i OneNote. Og nå ser jeg at elevene har OneNote på sine PC-er også. Så fra neste år skal jeg kurse elevene mine i bruk av dette geniale verktøyet! Det er ikke stort mer å si om det.

GLOGSTER
Tidlig høsten 2011 produserte elevene på en enkel måte sammensatte tekster ved hjelp av Glogster. Det var et morsomt verktøy. Elevene kunne raskt og greit lage "proffe" digitale produkter bestående av musikk, bilde og tekst. En ulempe er det jo at de ikke kan skrive norske bokstaver, og Glogster er en ustabil nettside. Men som småoppgaver for eksempel i norsk for å oppsummere essensen i litterære perioder eller forfatterskap er det ganske fint.


SCREENCAST/ UNDERVISNINGSVIDEO
Jeg starta skoleåret med å høre rykter om et visst omvendt klasserom, og heiv meg på bølgen etterhvert.

Jeg brukte Screencast-o-matic og lasta videoene opp i Youtube. Jeg har prøvd det ut litt på fagstoff i norsk, men har virkelig funnet nytte for dette i forbindelse med tysk grammatikk. Videoene er kjedelige, men elevene liker dem og har nytte av dem. På NKUL var jeg på foredrag med Bjørn Ove Thue og Roger Markussen og fikk tips om å lage en nettside for disse videoene. Per i dag legger jeg dem sirlig og pent i its learning i rett rekkefølge og på Facebooksida. Jeg har også begynt å legge til 2-3 spørsmål til hver video for å sjekke hva elevene faktisk har forstått. Her kan jeg bruke undersøkelsesverktøyet i its learning for eksempel. Da kan jeg også ta til side de elevene som ikke har forstått og gi dem litt ekstra veiledning. Jeg kommer til å bruke dette nokså konsekvent i tysk til neste år, og ekspermintere litt med norskfaget - men da helst med vanskelig fagstoff.


BLOGG
Jeg har blogga med en klasse også i år. Norsksida
Blogginga har ikke vært så systematisk som før, men jeg har brukt den til refleksjon over fagstoff og loggskriving. Elevene har også jobba litt med å kombinere tekst, lyd og bilde. Jeg synes fortsatt bloggen er viktig. Det er viktig å ta elevene ut på nettet og la dem produsere stoff som alle kan lese. Det er med på å skape en bevissthet rundt nettbruk som er nyttig for elevene. Jeg har ikke prøvd meg på Wikiproduksjon. Jeg ser at det kanskje kan være en vel så grei nettproduksjonsmåte som bloggen. Men i norskfaget synes jeg bloggen er fin. 
 

VURDERING
Jeg har nevnt google docs som en måte å vurdere elevene. All vurdering har foregått i its learning. Men nå på slutten av året forsøkte jeg for første gang å gi vurdering ved hjelp av lydinnspilling. Det fungerte fint, jeg syntes sjøl jeg var "hyggeligere" enn skriftlig. Men elevenes reaksjoner var blandet. Det var nok uvant. Og dessuten så blir ikke dokumentasjonen for karakteren like lett tilgjengelig når man varierer medie sånn.

Etter hyggelig og lærerikt møte med Anne Cathrine Gottaas og Ingunn Kjøl Wiig nå på tampen av skoleåret har jeg testa ut undersøkelsesverktøy i its learning til å la elevene evaluere egen arbeidsprosess etter en prosjektperiode eller en annen arbeidsperiode. Jeg har også latt dem evaluere mine metoder og min undervisning - og denne vurderinga er veldig viktig. Det er kjempenyttig for elevene å reflektere over egen prosess og tenke over om de har nådd måla sine. Det må vi gjøre mer av, og dette verktøyet som ligger der enkelt i LMSet er helt supert til den bruken. Og det er viktig for meg som lærer å se om jeg når fram med det jeg holder på med. Elevene er den siste uka blitt bombardert litt med slike undersøkelser for at jeg skulle teste det ut. Og jeg får jo så mye nyttig og fin informasjon som jeg skal ta med meg videre i min undervisningsplanlegging neste skoleår.

Alt i alt har dette vært et spennende og morsomt skoleår. Jeg har landa på en del ting jeg virkelig vil satse på digitalt for neste skoleår. Snart er det ferie, men jeg gleder meg allerede til høsten : )

Leseprosjektet

Jeg lovte å komme tilbake til hvordan årets leseprosjekt gikk, og her er en kort rapport.

Jeg endte med å gjennomføre leseprosjekter i to klasser. Slik gikk det:

LESEPROSJEKT 1
I den første klassen leste vi disse bøkene: Dødslekene (Collins), Bli hvis du kan, reis hvis du må (Flatland), Flaggermusmannen (Nesbø), Turneren (Faldbakken), Muleum (Loe) og Utsikt til paradiset (Ambjørnsen).

De bøkene som klart traff best var Dødslekene, Muleum og Flaggermusmannen. Bli hvis du kan, reis hvis du må overraska også noen av leserne. Jeg tror de likte den bedre enn de trodde først. Dødslekene skapte veldig engasjement, det var morsomt. De fleste elevene som leste den kasta seg over de to neste. Og mange dro sammen på filmpremieren. Lesing av romanene gikk fint. Etter et par uker fikk elevene utdelt oppgaver der de kunne velge ulike nivåer. Oppgavene gikk på tema, miljø og personskildring. Og de var nokså spesifikke. Jeg brukte mye tid på å lage disse oppgavene - men det fungerte veldig fint. Da alle hadde lest bøkene, så hadde vi gruppesamtaler der jeg satte karakter. Samtalene tok utgangspunkt i de oppgavene de hadde fått. Og det var ganske greit å vurdere det. Vurderingskriterier var gjort kjent for elevene på forhånd. Tilbakemeldinga fra elevene var at de likte godt denne prøveformen. De likte også muligheten til å diskutere spørsmåla på forhånd og blei ikke overraska over hva de blei spurt om. Jeg hadde mange interessante samtaler der vi kom innom ulike emner. Spesielt spennende var samtalene rundt Helga Flatlands roman. Der var det mye å ta tak i.
Til slutt skrev elevene også et kort innholdsreferat av romanen de hadde lest på nynorsk.

LESEPROSJEKT 2
I den andre klassen gjorde jeg nokså grundig research på hva slags bøker elevene likte å lese. Ut fra det komponerte jeg en lang liste med bøker som jeg i samarbeid med skolens bibliotekarer presenterte for elevene. Vi kombinerte det med skolens kriminelle uke der elevene også fikk møte forfatter Thomas Enger. Romanen Skinndød var selvsagt et av valgene. På skolen min har vi helt supre bibliotekarer som stiller opp på alle vis, og de troppa opp i klasserommet med boktralle og engasjerte presentasjoner. Vi presenterte 12 bøker og disse romanene blei valgt ut:

En beretning om blindhet (Saramago)
Lille Stjerne (J. A.Lindquist)
Dødslekene
Broren min (Eline Helleland)

Mengele zoo
Skinndød
Flaggermusmannen
Muleum
Sirkelen (svensk fantasy)

Dette prosjektet foregikk i en yrkesfagsklasse med kun 2 norsktimer i uka. Med så mange romaner, lagde jeg ikke tilsvarende oppgaver som i den andre klassen. Men leseperioden munnet ut i tilsvarende boksamtaler. Da tok jeg utgangspunkt i kapittelet om Episk litteratur i Tema 1. Og spørsmålene mine kretsa rundt fortellermåter, verdier, tematikk, personskildring. Elevene var likevel ikke så godt forberedt på hva jeg skulle spørre om. Og jeg ser at det var en ulempe i forhold til den første runden. Noen grupper var store her, mens andre hadde samtale med meg alene. Siden vi har få timer, blei nok samtalene noe hektiske. Og elevene fikk litt lang tid til å lese romanen (2 måneder). Mange leste fort ut boka og glemte den litt til boksamtalen. Likevel var det mange som likte samtalene og syntes de fikk avslutta lesningen av romanen på en fin måte. I begge de to klassene likte de fleste elevene samtaleformen bedre enn framføring. Og mange av samtalene her blei også interessante og gode. Elevene syntes de kom på ting når de hørte hva andre sa, mens andre blei stressa av at deres replikker blei "tatt". Det morsomme med denne klassen var at elevene likte boklista mi veldig godt. Flere elever kasta seg over flere av bøkene på lista. Spesielt Lille stjerne slo godt an. Romanen er jo bisarr og brutal og har mange overraskende, brutale elementer. Jeg viste videoen under da jeg presenterte romanen, og den var nok interessant.

Noen av elevene leste Mengele zoo med stor interesse. Den hadde vi gode diskusjoner rundt, og Dødslekene blei like populær i denne klassen. Jeg tror kanskje jeg traff  godt i denne klassen på bokvalgene. Det resulterte nemlig i at vi søkte om å få bli juryklasse til Ungdommens kritikerpris. Nå venter vi i spenning på avgjørelsen.