En konsekvens av at elevene skriver alt på PC, er at jeg ikke lenger veit hvordan håndskrifta deres ser ut. "Jeg kjenner igjen skrifta di" pleide jeg å si når de hadde glemt å føre på navn, for jeg kjente jo skrifta. I år veit jeg ikke hvordan en eneste av mine elever skriver. Det er litt rart.
Jeg har jobba en del med samarbeidslæring etter at vi blei kursa i dette da jeg jobba i Akershus fylkeskommune. Det er en veldig nyttig arbeidsmåte, men det jeg har lært, baserer seg jo på penn og papir. En oppgave jeg har pleid å gi, er en sånn som jeg tror heter "send et problem". Jeg har ikke sendt noe problem rundt, men jeg sender to dikt av Wergeland og to av Welhaven rundt, og så analyserer hele klassa. En gruppe noteter innspill på arket "Digtets aand", så sendes arket videre til neste gruppe på et gitt tidspunkt. Denne gruppa noterer videre. Når elevene sitter fysisk sammen, kan de få ulike roller - en skriver, en ser på språklige bilder, en ser på oppsett, en ser på typiske Welhaventrekk osv.
Nå tester jeg ut dette med etherpad. Elevene fikk tall fra en til fire, jeg oppretta fire Etherpader og la ut lenker til dem i its learning. Så skulle de skrive, alle enerne i samme dokument. Litt mer effektivt enn å ha en sekretær eller at alle skulle skrive på samme fysiske ark. Men litt mer morsomt også, spesielt når verktøyet er nytt. Etter en litt tøysete oppstart kom de fleste godt i gang.
Så veit jeg ikke hvordan håndskrifta til elevene ser ut lenger da, men jeg slipper også å miste slike ting som blir produsert av elevene i timen. Jeg slipper å ta vare på en haug med ark for elevene, og det beste av alt: De kan finne det igjen når de skal forberede seg til eksamen.
Bilde: http://www.flickr.com/photos/olgamakarova/3945216026/
